Frontene er steile når Erna Solberg, Siv Jensen, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande – med følge – samles i Statsministerens bolig i kveld.
Statsministeren har avlyst en middag i Bergen fredag kveld for å prøve å redde de fastlåste budsjettsamtalene, skriver Aftenposten.
– Jeg har tro på at møtet i kveld blir helt avgjørende. Min forventning er at vi får en avklaring i kveld, sier KrF-leder Knut Arild Hareide på vei inn i statsministerboligen.
– Dette er et skjebnemøte?
– Ja, det er det. Det er en grunn til at statsministeren og finansministeren er med her i dag. De er partilederne i to partier. Når vi møtes alle partilederne og hele forhandlingsdelegasjonene er det fordi vi prøver å få til en løsning, sier Hareide.
Kan kutte klimagassene kraftig
Spesielt vanskelig er spørsmålene knyttet til avgifter på bil og drivstoff, der Frp har fått Høyre med på å love at de ikke viker én centimeter.
Et tema som ikke er omfattet av Regjeringens bil- og avgiftspakke, er reglene for salg av biodrivstoff.
Økt salg av biodrivstoff kan gi kraftige kutt i utslippene av klimagasser i Norge, og er et sentralt krav fra Venstre.
Kilder i ett av regjeringspartiene antyder at de leter etter en løsning som gjør at de kan komme rundt den omstridte bil- og drivstoffpakken, som Frps landsstyre nærmest har nedlagt veto mot å røre.
Målet er å finne en måte å øke salget av biodrivstoff, uten å øke avgiften på bensin eller diesel.
– Venstre har i sitt budsjett mange gode tiltak for å nå Paris-målene. Hvis vi skal komme i mål, må de enten ta inn noen av disse eller komme med noen skikkelig gode, nye forslag, sier Venstre-leder Trine Skei Grande på vei inn i møtet klokka 19.30 fredag kveld.
– Verdiløst uten konkret opptrappingsplan
Aftenposten får bekreftet av en sentrumskilde at regjeringspartiene i et av sine tilbud har lagt inn en kraftig økning i kravet til hvor mye biodrivstoff som skal være blandet inn i vanlig bensin og diesel fra 2030.
Dette er lite verdt, mener Venstre.
– Å lage målsettinger langt fram i tid uten konkrete opptrappingsplaner eller et veikart for å komme dit er verdiløst. Det er det vi gjør i klimapolitikken hele tiden, sier en Venstre-kilde.
Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik ville på vei inn i møtet i statsministerboligen ikke svare på om regjeringspartiene har med seg noen nye forslag som vil bli lagt på bordet i kveldens møte.
– CO₂-utslippene ned med 1,5 millioner tonn
Venstre foreslår i sitt alternative statsbudsjett at det såkalte omsetningskravet for biodrivstoff skal økes til 20 prosent innen 2020.
Norges Skogeierforbund har regnet seg fram til at Venstre-forslaget vil redusere utslippene av CO₂ med 1,5 millioner tonn sammenlignet med dagens regler.
Av disse kuttene vil 0,9 millioner tonn komme fra veitrafikken.
Skogeierforbundet er ivrig pådriver for økt bruk av biodrivstoff i Norge, fordi norske skogeiere vil kunne profittere stort på produksjon av drivstoff fra trevirke i framtida.
Skogeierne: Trenger klare signaler nå
Direktør i Skogeierforbundet Erik Lahnstein mener Venstres krav er realistisk.
– Det er begrenset hva man vil rekke å få til av produksjon i Norge i 2020, så man vil være avhengig av mye import det første året. Men allerede i 2021 og 2022 kan dette se veldig annerledes ut om man sender klare signaler nå. Det viktigste for produsentene er å få en forsikring om at man ønsker et sterkt og forutsigbart marked for biodrivstoff fram mot 2030, sier Lahnstein.
Han minner om at over 20 prosent av drivstoffet som selges i Finland allerede i dag er biodrivstoff.
Skepsis i Høyre og Frp
I Høyre og Frp har det vært skepsis til å øke omsetningskravet for biodrivstoff kraftig allerede i 2020 av flere grunner:
Det produseres lite biodrivstoff i Norge i dag, og det er usikkert hvor mye og hvor klimavennlig drivstoff man vil produsere i 2020.
Om man øker kravet til innblanding av biodrivstoff i vanlig drivstoff kan dette gå på bekostning av salget av «rent» biodrivstoff.
Prisen på diesel eller bensin kan gå opp om kravet til innblanding av biodrivstoff øker, fordi biodrivstoff er dyrere enn fossilt drivstoff.
Regjeringspartiene har etter det Aftenposten forstår lett etter andre måter å gjøre biodrivstoff mer attraktiv, for eksempel ved å se på avgiftene.
I 2015 ble biodiesel gjort avgiftsfri, men det er fortsatt avgift på den delen som omfattes av omsetningskravet.
Å gjøre noe med denne er krevende, fordi det kan stride med ESA-reglene om dobbelte virkemidler.