Vindkraft på land er omstridt. Utover det som er under bygging, tror NVE det blir en pause til etter 2030. Vindkraft på land er omstridt. Utover det som er under bygging, tror NVE det blir en pause til etter 2030. Foto: Fredrik Hagen, NTB

Norge kommer til å ha kraftoverskudd i 20 år. Likevel blir strømmen dyrere.

Alle vil kutte utslipp og bygge ny grønn industri. Det krever ny kraftutbygging eller dyrere strøm. Eller begge deler.

Norge flommer over av grønne industriprosjekter som krever mer strøm. Grønne selskaper strømmer inn på Oslo Børs. Alle snakker om «det grønne skiftet».

Ikke så mange snakker om dyrere strøm og skjemmende vindmøller.

I en kronikk i Aftenposten trakk sjefen i Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), Kjetil Lund, opp konfliktene i det grønne skiftet:

«Litt forenklet kan vi si at vi alle ønsker mer kraft til elektrifisering og ny industri, vi ønsker alle å unngå kraftutbygginger og naturinngrep, og vi ønsker alle lave kraftpriser. Vi kan få to av de tre ønskene oppfylt, men ikke alle tre.»

Budskapet: Skal vi kutte utslipp og bygge ny industri (som nesten alle vil), må vi enten godta mer kraftutbygging eller dyrere strøm. Eller begge deler.

NVE-sjef Kjetil Lund. Foto: Stig Storheil

Kraft er politikk

Strømprisen er politikk. Stortinget vil bevilge 260 millioner kroner i ekstra bostøtte til de med lav inntekt på grunn av høye priser hittil i vinter.

Kraft er klimapolitikk. Ren kraft seiler opp som en dobbel løsning for Norge:

  • Det skal erstatte fossil energi slik at utslippsmålene blir nådd.
  • Det skal gi grunnlag for nytt næringsliv og bli noe av det «vi skal leve av etter oljen».

I løpet av våren vil olje- og energiminister Tina Bru (H) legge frem en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.

Dyrere strøm

I fjor høst kom NVE med en analyse av kraftmarkedet til 2040. Den viser at noe av Lunds omtalte konflikter vil tyte ut i økte kraftpriser.

Direktoratet forventer at norsk kraftpris de to neste tiårene stort sett blir stabil rundt 40 øre/kWh, regnet i faste 2020-ører og gitt gjennomsnittlige værforhold.

– Norsk kraftpris er avledet av forventet tilbud og etterspørsel etter kraft i Norden. Kraftkablene til utlandet gjør at også kraftprisene ute i Europa vil spille en viktig rolle for norske priser. Europeiske priser blir påvirket av prisene på kull, gass og utslippskvoter, sier prosjektleder Ingvild Vestre Sem i NVE.

Men det vil svinge mye fra år til år og gjennom året. Ingen styrer været.

Produksjon og forbruk av kraft i Norge til 2040 i et år med normal nedbør og temperatur. TWh (terawattimer = 1 mrd. kilowattimer)

2020 2040
Norsk kraftproduksjon 156 182
Norsk kraftforbruk 137 163
Overskudd av kraft til eksport 19 19

Kilde: NVE.

Dyrere enn de siste årene

NVEs forventede kraftpris er på linje med gjennomsnittet for prisen på den nordiske kraftbørsen i årene 2005–2011, regnet i faste 2020-ører. Men det er rundt 10 øre pr. kWh mer enn gjennomsnittet for årene etter 2011.

Hvis dette slår til, vil strømutgiftene etter Aftenpostens anslag øke med i underkant av 2000 kroner i året i for en vanlig familie, regnet eksklusive avgifter og nettleie.

– Vi forventer at prisene på EUs utslippskvoter vil fortsette å stige. Det øker europeiske kraftpriser, og dette smitter over på Norge, sier Sem.

I det siste er det kommet mange planer om elektrifisering i Norge, blant annet på bakgrunn av den varslede økningen i CO₂-avgiften. Dette kan bidra til høyere kraftpris. NVE vil vurdere dette i neste langsiktige analyse, som kommer høsten 2021.

Vis fakta ↓
Alle vil over på ren strøm

Bakover: Mye er bygd siden 2000

Produksjonskapasiteten i norsk kraftforsyning i et normalår var noe over 150 terawattimer (TWh= 1 mrd. kilowattimer) ved inngangen til 2021. Vannkraften står for knapt 90 prosent av dette.

Fra 2000 til 2020 økte kapasiteten med knapt 30 TWh. De siste årene har ny vindkraft sørget for at produksjonsevnen har ligget langt over forbruket i et normalår for været. Norge produserer mer kraft enn det som brukes i landet.

Produksjonsevne og temperaturkorrigert forbruk i Norge i milliarder kilowattimer (TWh). Foto: NVE, Nord Pool/energifaktanorge.no

Kraftforbruket var i fjor det som tilsvarer 137 TWh ved normal temperatur.

Ifølge NVE går Norge inn i det mye omtalte «grønne skiftet» med et kraftoverskudd som tilsvarer rundt 14 prosent av forbruket i 2020. Norden samlet har også overskudd.

Det kommer mer produksjon

Det er lagt frem en rekke anslag for sannsynlig vekst i kraftproduksjonen noen tiår frem i tid:

  • NVE anslår at produksjonsveksten de neste 20 årene blir omtrent som de foregående 20. I et normalår for nedbør og temperatur øker produksjonen med 26 TWh til 2040.
  • Mer vannkraft og ny solenergi står for to tredjedeler av veksten i NVEs anslag. Utbygging av vindkraft på land tar en pause til etter 2030, men forventet vindkraft på land og til havs øker likevel mer enn sol til 2040.
  • Konsulentselskapet Thema Consulting ligger høyere og skriver i en fersk rapport at Norge «de neste par tiår (kan) bygge ut 30–50 TWh ny lønnsom vann- og vindkraft».
  • Eksperter i den kraftkrevende industriens prosjekt Prosess21 topper i en rapport dette ved å anslå behov for 67 TWh mer kraft til 2050.

– Vi forventer mer solcelleanlegg på hustakene i årene fremover, sier Sem.

Ytterpunktene i de tre anslagene innebærer en økning i kraftproduksjonen på 20–40 prosent til de neste tiårene.

Det kommer mer etterspørsel

NVE har i sin analyse prøvd på ta hensyn til planer om mer bruk av kraft i eksisterende og nytt næringsliv og i transportsektoren. Mer energieffektive boliger og næringsbygg vil dra ned etterspørselen.

NVE forventer at forbruket stiger til noe over 160 TWh i 2040. Økningen er knapt en femtedel fra 2020.

– Usikkerheten knyttet til fremtidig kraftforbruk er høy. Det er et stort potensial for økt kraftforbruk i form av elektrifisering og ny industri. Skulle mer av dette potensialet bli utnyttet enn vi har lagt til grunn, kan forbruket bli høyere, sier Sem.

Det blir overskudd av kraft

Forskjellen mellom produksjon og forbruk i et år med normalt vær viser den såkalte kraftbalansen. For både 2020 og 2040 anslår NVE den til 19 TWh, gitt gjennomsnittlige værforhold. Det blir overskudd av kraft.

Dette betyr at Norge i et år med normalt vær vil sende mer kraft ut av landet enn det som importeres. I våte år vil Norge sende enda mer ut av landet. I tørrår vil vi kunne ha netto import av kraft.

Det blir med andre ord nok av kraft i årene fremover. Spørsmålet er om den blir solgt til utlandet eller til ny norsk industri.