Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson Jon Georg Dale. Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson Jon Georg Dale. Foto: Frode Hansen

Frykter at elektrifisering kan gi dyr strøm: – Ikke kraft nok til det

Frp er kritiske til partier som vil sende mer strøm til sokkelen, men samtidig er mot ny vindkraft på land. – De har ikke kraft nok til det, sier Jon Georg Dale (Frp).

Klimapolitikken til de andre partiene på Stortinget henger ikke sammen, mener Frps klimapolitiske talsperson.

Partier som er mot vindkraft på land, kan ikke samtidig støtte store forbruksøkninger som elektrifisering av plattformene på sokkelen, mener Dale.

– Når vi er motstandere mot storstilt ny utbygging av vindkraft på land, så våger jeg den påstand at FrP er det eneste partiet som også tar konsekvensen av det. Vi sier nemlig at vi ikke vil ha nok kraft til å elektrifisere sokkelen, sier Dale til E24.

Han frykter at de andre partienes ambisiøse klimamål kan sende strømprisen i taket. Høyere strømregninger for vanlige forbrukere og tradisjonell industri kan ramme norske arbeidsplasser, frykter han.

– Lav kraftpris i Norge har kompensert for høyt lønnsnivå. Når du bruker opp kraften på sokkelen er det en aktiv politikk for å svekke norsk konkurranseevne. Dette er en politikk som må ta slutt, sier han.

– Har ikke nok kraft

Hvis plattformene i Nordsjøen skal bruke mye mer kraft uten at kapasiteten på land øker, vil strømprisene kunne stige, frykter Dale.

– De andre partiene gir inntrykk av at de ikke vil bygge mer vindkraft, men de vil likevel elektrifisere. Men de har ikke kraft nok til det, sier Dale.

– Hvis du ikke samtidig bygger ut mer kraft, vil kraftprisen for vanlige folk og industrien bli for høy til at du kan gjennomføre en slik politikk, sier han.

Norge har kraftoverskudd, og i fjor var strømprisen rekordlav. Men i starten av 2021 har kaldt vær sendt prisene oppover igjen. Torsdag steg strømprisen i Sør-Norge til én krone kilowattimen, det dyreste på 11 år.

Fredag morgen nådde timeprisen på Østlandet nye toppnivåer.

Vil mer enn halvere utslippene

Flere partier har kommet med ambisiøse kuttløfter frem mot 2030.

  • Regjeringen har lovet kutt på 50-55 prosent
  • Arbeiderpartiet går for 55 prosent
  • Rødt går lengst med et løfte om 60 prosent kutt, ifølge NTB

Frp vil ikke være med i budkampen.

– Vi har stemt for Parisavtalen, som sier 40 prosent. Jeg mener likevel denne debatten er helt meningsløs i en situasjon der alle jager etter et prosentmål uten å vurdere konsekvensene dette vil ha for folk og næringsliv, sier Dale.

– Tusenvis av nye vindmøller

Equinor har sagt at selskapet vil trenge 10-12 terawattimer (TWh) landstrøm til sokkelen. Norges årlige normalproduksjon er på 153 TWh, ifølge NVE.

Oljebransjens Konkraft-samarbeid har sagt at de vil løse dette med mer vannkraft, noe som kan kreve skattekutt, havvind som vil kreve subsidier, og «edruelig» utbygging av vindkraft på land.

Frp frykter at det blir nødvendig med en storstilt utbygging av vindkraft, som trolig er den billigste nye kraftformen som er tilgjengelig i dag.

– Det er snakk om store mengder kraft, og da snakker vi om tusenvis av nye vindmøller langs kysten. Og det er det ingen som tør å si at de er for, men de fører en politikk som vil gjøre det nødvendig, sier Dale.

Per 2019 var det rundt 1.200 vindturbiner i Norge, og disse leverte rundt 8 TWh i året. Tusen nyere vindturbiner på 4 megawatt hver vil potensielt årlig kunne levere rundt 12 TWh strøm, gitt 3.000 timers full drift per år.

Noen av vindprosjektene på land har vært kontroversielle, men økt utbygging vil kunne bidra til å dempe kraftprisene betydelig fremover, ifølge NVE.

SV vil bygge ut havvind

SV er blant partiene som har vært skeptiske til vindkraft på land. Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes mener det er mulig å elektrifisere gjennom å bygge ut flytende havvindkraft.

– Vi har ikke tenkt å elektrifisere alt, bare de feltene som strekker seg langt frem i tid. Og så ønsker vi at det skal skje parallelt med oppbygging av flytende havvind. Derfor har vi dårlig tid, sier Fylkesnes til E24.

– Vi vil bruke betydelig offentlige midler på dette. Da får du også koordinert nedgangen innen petroleum med oppbyggingen av nye industrigrener, legger han til.

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes. Foto: Berg-Rusten, Ole / NTB Scanpix

Fem ganger dyrere

Det vil trolig koste rundt fem ganger mer å bygge ut flytende havvind enn vindkraft på land, og kraften fra slike anlegg vil trolig koste om lag 90 øre kilowattimen, anslo Olje- og energidepartementet i statsbudsjettet for 2021.

Det kan ta tid før teknologiutvikling senker kostnadene for flytende havvind så mye at kraften blir like billig som det nordmenn er vant til. Norske strømpriser har de siste årene vanligvis ligget på 30-40 øre kilowattimen.

Fylkesnes ønsker likevel å satse på havvind, også for å sikre nye jobber til oljearbeidere. Aktiviteten på sokkelen er ventet å falle fra 2025 og utover.

– Der Dale ser et problem, så ser vi en mulighet. Hans problem er hva han skal gjøre med alle dem som jobber i oljeindustrien. Skal han bare la dem gå ned med flagget til topps, og la dem i stikken? spør Fylkesnes.

– Det å jobbe i petroleumsnæringen om ti år blir noe helt annet enn i dag. Det kan bli en veldig brutal overgang hvis man ikke har en plan for å ta kompetansen deres videre i nye næringer, legger han til.

Trenger mer kraft før 2030

Er det riktig at økt elektrifisering på sokkelen vil øke strømprisene hvis det ikke samtidig bygges ut mer vindkraft på land?

Inntil videre har Norge et kraftoverskudd som elektrifiseringen kan spise av, påpeker partner Marius Holm Rennesund i Thema Consulting. Men han tror det blir behov for mer kraft etter hvert, særlig hvis elektrifiseringen skyter fart.

– I våre analyser så ser vi at kraftoverskuddet er spist opp i andre halvdel av 2020-tallet, sier Rennesund til E24.

– Da kan man importere mer strøm, men vi er også avhengige av ny kapasitet i Norge for å være i balanse frem mot 2030, sier han.

Tror havvind kan bidra

Han tror at det vil komme lite ny vindkraft på land fordi det er stor motstand i befolkningen, og fordi staten skal utarbeide et helt nytt konsesjonssystem. Havvind kan være et alternativ, tror han.

– Vi tror havvind kan ta størstedelen av det, og så tror vi det på sikt også kommer litt mer landbasert vind, sier han.

– Men dette kommer også an på hvor mye som elektrifiseres de neste 10-15 årene. Det blir viktig for etterspørselen hvor mye myndighetene legger til rette for av for eksempel batterifabrikker og datasentre, sier Rennesund.

Torsdag godkjente regjeringen tre prosjekter for strøm fra land til felt på sokkelen. Det vil kutte 470.000 tonn CO2-utslipp i året, og hjelpe Norge med å komme et stykke nærmere 2030-målet om å halvere utslippene.

Slike grep øker imidlertid kraftbehovet på land. Totalt kan sokkelen trenge over 5 TWh mer landstrøm fremover, ifølge en rapport fra i fjor.