Konsernsjef Sigve Brekke i Telenor. Arkivbilde. Konsernsjef Sigve Brekke i Telenor. Arkivbilde. Foto: Solberg, Trond

Telenor vil investere mer og øker utbyttet til 12,6 milliarder

Selv om telekombransjen har vært en av dem som har sluppet unna de verste corona-effektene, så måtte også denne bransjen ta grep da pandemien slo til. Telenor melder nå at de øker investeringene igjen etter fjorårets kutt, og at den norske stat og de andre aksjonæren får mer i utbytte.

Telenor slapp tirsdag morgen resultatene for fjerde kvartal 2020. Selv om inntektene falt noe, så kan selskapet vise til langt bedre resultater enn samme periode i fjor.

Der varsles det et utbytte på 9,0 kroner per aksje for regnskapsåret 2020, en økning fra 8,70 kroner i fjor. Totalt betyr dette at Telenor skal økte utbetalingene fra 12,4 til 12,6 milliarder kroner.

Utbytte fordeles som i tidligere år i to runder – denne gang blir det først frem kroner i juni og deretter fire kroner i oktober.

Ettersom Norge eier 54 prosent av Telenor går 6,8 milliarder rett til statskassen.

Telenor økte antallet kunder i siste kvartal med 1,5 millioner til totalt 182 millioner.

Løfter investeringene etter corona-kutt

Samtidig som aksjonærene får mer skal det også investeres mer.

– I 2021 vil vi fortsette å prioritere vekst, modernisering og samfunnsansvar. I de kommende månedene vil våre virksomheter fortsatt påvirkes av pandemien, særlig i Asia, sier konsernsjef Sigve Brekke i en børsmelding.

I fjor tok Telenor flere grep for å møte pandemien. Et av dem var at investeringsbudsjettet ble kuttet fra rundt 15 til 13 prosent, målt mot driftsinntektene og fratrukket utgifter til mobilfrekvenser og spektrum.

I kroner og øre falt investeringene i konsernet med en milliard til 16,4 milliarder i 2020 (til 13 prosent). I 2021 skal man imidlertid opp igjen, for Telenor vil i år investere mellom 15 og 16 prosent av salgsinntektene.

Når det gjelder inntektene og brutto driftsresultat (EBITDA) i år forventer Telenor å ende «rundt samme nivå som i 2020» – altså ingen endring fra i fjor.

I prognosen for inntekter bruker Telenor såkalt organisk vekst i abonnements- og trafikkinntekter (egen vekst justert for oppkjøp og salg). Egentlig ventet Telenor en vekst på null til to prosent i 2020, men etter coronapandemien ble dette endret til et en forventning om «et lavt ensifret fall» i inntektene.

Den samme øvelsen ble gjort på EBITDA-prognosen, der man først anslo en oppgang på to til fire prosent. Prognosen ble først endret til «stabil» og deretter til «en lav ensifret EBITDA-vekst».

Ga full gass i Thailand

Telenor påpeker at investeringene i Asia falt «betydelig» i fjor, blant annet grunnet importrestriksjoner i Bangladesh, der investeringene falt fra 1,83 til 1,17 milliarder.

I Norge investerte Telenor hele 5,30 milliarder i fjor, en reduksjon på 556 millioner fra året før. I Pakistan falt de fra 1,45 milliarder til 889 millioner. I Myanmar var det en reduksjon fra 625 til 540 millioner.

Investeringene økte samtidig noe i Sverige, Danmark og Malaysia, og de mer enn doblet seg fra 854 til 1,9 milliarder i Finland grunnet 5G-utrulling.

Den største beløpsøkningen finner vi imidlertid i Telenor-selskapet dtac i Thailand, der investeringene i fjor økte fra 3,68 til 7,72 milliarder kroner. Hele 6,12 milliarder kom i fjerde kvartal.

Den voldsomme økningen skyldes utvidelse av dekning og kapasitet i 4G-nettet. dtac satt i en periode på gjerdet og ville ikke kjøpe flere frekvenser på grunn av de høye prisene, men i 2018 kastet selskapet seg på flere frekvensauksjoner.

E24 skrev i fjor om hvordan dtac på halvannet år hadde kjøpt frekvenser for nesten 18 milliarder kroner. Telenor skriver at selskapet den 24. desember 2020 mottok de nye lisensene i 700-frekvensbåndet og at selskapet i desember også betalte avdrag på til sammen 3,8 milliarder for frekvensene de har sikret seg i 800-, 900- og 1.800-båndene.

73.000 har fått trådløst bredbånd

I hjemmemarkedet Norge står Telenor nå midt oppe i et storstilt moderniseringsprogram: Det gamle kobbernettet som har levert fasttelefoni og DSL-internett skal legges ned. Som erstatning skal fiber og trådløst bredbånd rulles ut.

Konsernsjef Sigve Brekke påpekte at Telenor har sett at 30.000 DSL-kunder har forsvunnet per kvartal over tid.

– Det er 135.000 DSL-kunder igjen og de churner (sier opp, journ.anm.) raskt, men heldigvis ser vi at vi klarer å sikre dem et godt alternativ med fiber og trådløst bredbånd, sa Brekke.

Trådløst bredbånd skiller seg fra mobilt bredbånd ved at man har et mobilmodem som gjerne har en fastmontert antenne på husveggen og at man ikke har en datakvote som begrenser bruken.

Telenor melder at de fikk 13.000 fiberkunder i kvartalet og 6.000 nye trådløst bredbånd-kunder. Det betyr at Telenor nå er oppe i 73.000 kunder på den nye trådløse løsningen, som også Telia og NextGenTel har lansert.

Telenor har helt siden fjerde kvartal 2019 klart å øke inntektene fra fiber og trådløst bredbånd raskere enn kobberinntektene har falt. I fjerde kvartal fortsetter det, med en vekst i inntekter på nye tjenester på 341 millioner, og et bortfall fra gamle tjenester på 247 millioner.

Telenor Norge samlet sett hadde et fall i inntektene på 131 millioner til 6,76 milliarder, noe som skyldes nedgang i inntekter utenom mobil. Driftsresultatet falt fra 1,75 til 1,47 milliarder.

Selskapet økte snittinntekten per norske mobilkunde fra 334 til 344 kroner i måneden, mens antallet mobilkunder falt med 8.000.

Vis fakta ↓
Slik ser Telenor-tallene ut (mot fjerde kvartal året før)

Tapad- og Fornebu-salg løfter bunnlinjen

Den voldsomme veksten i Telenors resultat skyldes flere faktorer.

Selskapet hadde et underliggende fall i abonnements- og trafikkinntektene på tre prosent i fjerde kvartal og to prosent i 2020. Samtidig falt driftskostnadene med syv prosent, justert for valutaeffekter og fratrukket finske DNA.

Effektiviseringen bidro altså til å mer enn oppveie inntektsfallet, som blant annet påvirkes av mindre reising og derfor også mindre roaminginntekter for utenlandsbruk av mobil.

Det som virkelig slår ut i regnskapet er imidlertid to store gevinster selskapet hadde i fjerde kvartal: Salget av Tapad og salget av hovedkontoret på Fornebu til Norwegian Property – som ga henholdsvis 2,1 og 1,2 milliarder i bokførte gevinster.

Telenor meldte i november at de solgte teknologiselskapet Tapad til kredittvurderingsbyrået Experian for 2,5 milliarder.

Selv om Telenor bokførte en gevinst ved salgstidspunktet på 2,1 milliarder, så hadde Telenor fra før nedskrevet den opprinnelige investeringen med 2,82 milliarder. Netto endte dermed Telenor med et tap på 720 millioner.

Ser man på kontantstrømmen til Telenor, så peker selskapet på at man i fjor hadde en fri kontantstrøm på 21 milliarder.

Selskapet satt igjen med 44,04 milliarder fra driften etter skatt, brukte 10,78 milliarder på investeringer og 27,58 milliarder på finansiering. Kontantbeholdningen økte dermed med 6,09 milliarder til 20,09 milliarder.

Netto gjeld økte med 3,5 milliarder gjennom året, men falt med 7,8 milliarder i løpet av fjerde kvartal, til 110,4 milliarder ved årsslutt.