Tirsdag ettermiddag vedtok Stortinget forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet på alle undervisningssituasjoner.

– Dette er veldig gledelig! Da Fremskrittspartiet i 2003 foreslo et totalforbud mot nikab og burka, ble vi latterliggjort. Nå ser vi at vi har klart å dra det politiske miljøet i vår retning.

Det sier Åshild Bruun-Gundersen, stortingsrepresentant for Frp.

– Forbudet er et tydelig signal om at i Norge forventer vi å kunne se hverandre i ansiktet. Vi kommer til å jobbe videre for et totalforbud, og tror flere partier om noen år er klare for dette, sier hun.

– Problematisk

Sosialistisk Venstreparti (SV) stemte for det ordinære forslaget om forbud for undervisningspersonell, men er imot at vedtaket også skal gjelde for elever og studenter.

OPP TIL SKOLENE LOKALT: – Vi mener det er bortkastet å bruke tid på et forbud som strengt tatt ikke er et problem, sier Mona Fagerås (SV). Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

– Den som underviser er nødt å ha en god og åpen dialog med elevene sine. Derfor mener vi det er rett å forby lærere ansiktsdekkende plagg, sier Mona Fagerås (SV).

– Men det er problematisk å nekte elever og studenter det sammen, sier hun.

Bryter med FN

– I FN-konvensjonen står det at alle – uansett kjønn, etnisitet eller religion – har lik rett til utdanning. Da kan vi ikke ha et nasjonal forbud som i praksis kan hindre noen denne retten, sier Fagerås.

Hun mener utdanningsinstitusjoner lokalt klarer å løse eventuelle problem i dialog med elever og studenter.

– Det er unødvendig å bruke tid på et forbud mot noe som strengt tatt ikke er et problem, sier Fagerås.

RASER: – Her har politikerne totalt oversett en samlet Norsk studentorganisasjon (NSO) og innført et forbud ingen ønsker, sier Håkon Randgaard Mikalsen, påtroppende NSO-leder. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

– Dette er latterlig

– Dette er latterlig. Det er vondt å se voksne politikere føre en kamp mot vindmøller, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og påtroppende leder for Norsk studentorganisasjon.

Under fjorårets høringsrunde signaliserte et stort flertall av institusjonene for høyere utdanning at dette var et forbud de ikke ønsket.

– For det første er dette et ikke-eksisterende problem. For det andre argumenterer politikerne for undervisningskvaliteten. For å si det slik: kvaliteten i undervisningen blir ikke bedre av å regulere klesdrakten til professorer eller studenter, sier Mikalsen.

Sperrer ute de få

Han mener forbudet i praksis kan sperre ute et fåtall kvinner fra høyere utdanning.

– Om ikke det er kvinneundertrykking, så vet ikke jeg, sier han.

– Så det spiller ikke noen rolle for deg som student, å se ansiktet på foreleseren din?

– Absolutt ikke. Blinde studenter ser ikke professorene sine, og lever godt med det, sier Mikalsen.

– Finnes det situasjoner hvor ansiktsdekkende plagg kan være en utfordring?

– Ja, og med dagens lovverk hadde hvert enkelt universitet eller høyskole mulighet til å regulere selv. Og det fungerte helt fint.

– Det aksepteres ikke

Bruun-Gundersen er på sin side ikke redd for at forbudet kan utelukke et fåtall kvinner fra høyere utdanning.

– Dette forbudet gjelder gjennom hele livet til kvinnene – fra grunnskole til høyere utdanning. Burka og nikab er plagg som hindrer kvinner i aktivt å delta i samfunnslivet og fratar dem bevegelsesfrihet.