OSLO: Begge de tidligere PST-sjefene, Janne Kristiansen og Jørn Holme, mente at sikkerhetspolitiet fikk for lite ressurser av Stoltenberg-regjeringen.

— Det var jeg veldig tydelig på i styringsdialogen. Men jeg forstår at det ikke var lett å få gehør for det PST ba om i den endelige duellen man har når budsjettet skal legges. Jeg forstår at en justisminister ikke får gehør for at en sikkerhetstjeneste behøver ressurser, men faktum er at vi trengte langt mer for å nå det nivået jeg mener vi burde være på, sa Janne Kristiansen under dagens høring i Stortingets kontroll og konstitusjonskomité ifølge Aftenposten.

- Ifølge intervju med 22. juli-kommisjonen sier du at du ble hørt men ikke lyttet til. Ble du ikke tatt ordentlig på alvor? ville komitéleder Anders Anundsen (Frp) vite.

— Jeg ble nok tatt på alvor, men det er et spørsmål om hvor ressursene skal fordeles. Jeg mener jeg pleier å være tydelig. Departementet så hva vi trengte, og hadde forståelse for det - men jeg forsto at det var ikke lett å få gjennomslag for dette, forklarte Kristiansen.

- Tankekors

Kristiansen forklarte om en situasjon der PST hadde dårligere registre for informasjonsinnhenting enn det politiet har:

— Hva som legges i politiets vanlige registre for bekjempelse av kriminalitet er massivt i forhold til hva vi kan putte inn i PSTs register, som ikke er åpne for mange. Det er et tankekors for meg, sa Kristiansen.

— Vi må få ta i mot tips, og få lagt informasjonen et sted, slik at vi ser at det ligger informasjon dersom det kommer inn nye tips om en person, sier Kristiansens forgjenger, tidligere PST-sjef Jørn Holme.

Kritikk av kriserådet

Den tidligere PST-sjefen gjentok også sin kritikk av Regjeringens Kriseråd. 22. juli viste det seg at en rekke av medlemmene som møtte i Regjeringens øverste rådgivende organ, manglet sikkerhetsklarering.

— For meg var det umulig å komme med informasjon til Regjeringens kriseråd, sa Kristiansen.

Da høringen var slutt hastet Kristiansen ut, uten å veksle et ord med fremmøtt presse.

- Viktig for å plassere ansvar

Anundsen mener det var viktig å få frem hvor tydelig PST har vært overfor Justisdepartementet om ressurssituasjonen:

— Det som har kommet frem i dag sier meg at PST har vært tydelig på hvilke lover og rammer de behøvde, men at politiet ikke fulgte opp, sier Anundsen.

- Blir det viktig når komiteen skal plassere ansvar?

- Det er et viktig element i den prosessen: Det er viktig for oss å vite hvor tydelig PST har vært, og det kan virke som Kristiansen har vært tydelig på behov og konsekvensene av at disse ikke ble dekket. Nå blir det spennende å høre om tidligere justisminister Storberget har oppfattet dette budskapet like tydelig. Nå har vi tross alt bare hørt Kristiansens forklaring, sier Anundsen til Aftenposten.

Knut Storberget skal gi sin forklaring til Stortinget mandag 26. november.

- Fikk ikke være med

Et sentralt tema under dagens høring var stenging av Grubbegata. Som kjent kom vedtaket august 2004, men Grubbegata var ikke stengt 22. juli i fjor.

PST-sjef fra 2004 til 2009, Jørn Holme, fortalte om hvordan han som PST-sjef fikk klar beskjed om å holde seg unna sikkerhetsprosjektet i Regjeringskvartalet. Han reagerte på at Grubbegata var meget sårbart for et bombeangrep.

— Jeg var oppgitt over at Grubbegata ikke var stengt. Men det skulle PST ikke blande seg inn i. Det var beskjeden, sa Holme.

Han mener hemmelighetskremmeriet var en viktig årsak til at flere tiltak ikke ble satt ut i live.

— Hele Regjeringens sikkerhetsprosjektet ble behandlet av svært få personer fordi deler av svært sensitivt. Derfor gikk det så galt som det gikk. Jeg skjønner ikke at så få ble involvert, sa Holme.

— Det som forundret meg mest var at heller ikke innkjøringen til Grubbegata ble sperret.

- Hvem holdt PST utenfor regjeringens sikkerhetsprosjekt? spør Martin Kolberg (Ap).

— Det var bestemt mellom statsministerens kontor og politidirektoratet. Det skapte reaksjon i tjenesten at sikkerhetstjenesten ikke var med på dette, sier Holme.

- Kan ikke skylde på et datasystem

På tampen av dagens høring kom Holme med noen anbefalinger til Stortinget.

Han pekte på at av regelverk som Stortinget vedtok for å styrke PST og politiet, ble utsatt på grunn av dataproblemene i politiet.

— Vi i PST var kraftig irritert. Så bestemte departementet at bestemmelsene som håndterte terror ikke skulle tre i kraft fordi man ventet på et datasystem som først var klart om fem år. Det er sjeldent noe har opprørt meg så kraftig, sier Holme.

Han mener lovgivningen nå må på plass.

- PST var avhengig av denne lovgivningen, men det skulle ikke tre i kraft på grunn av et datasystem! Min anbefaling til Regjering er å la bestemmelsene tre i kraft. Selv etter 22. juli-saken er ikke dette skjedd. Da kan man ikke skylde på et datasystem, sier Holme.

- Må se på strukturen

Holme kom også med en klar anbefaling til Stortinget om at Norge må organisere seg annerledes. Han mener det er for mange organer i Norge som har ansvar for sikkerheten.

— Jeg mener vi kan organisere oss bedre, samhandling mellom Oslo politidistrikt, som hadde nødnettsamband, til det lille politidistriktet Nordre Buskerud, med analogt samband, forklarer hvorfor ting gikk galt 22. juli. Jeg tror Regjeringen må se på strukturen ganske snart, sier Holme.

Til slutt pekte Holme på at flere av lederne som spilte en viktig rolle 22. juli, rett og slett var for dårlig trent.

- En rekke ledere ble satt på prøve, og mange var nyutnevnte og mange var fungerende mens sjefen var på ferie. Det er et lederansvar å sørge for at nye eller vikarierende ledere er godt nok trent. Du blir ikke general i forsvaret uten å kunne kriseledelse, sier Holme.