Tilregnelig eller utilregnelig?
Det er det eneste store spørsmålet når dommer Wenche Elisabeth Arntzen leser opp dommen mot Anders Behring Breivik klokken 10 fredag.
Forskjellen mellom tvungent psykisk helsevern og forvaring er i praksis ikke veldig stor, men likevel:
Hvorvidt han skal straffes for sine handlinger eller behandles for sin sykdom har likevel vært det sentrale stridstemaet helt siden Torgeir Husby og Synne Sørheim leverte sin sakkyndigrapport 29. november i fjor, skriver Aftenposten.no.
— Helt åpenbart utilregnelig
Blant alle ekspertene Aftenposten.no har snakket med, er det kun én som ikke synes at spørsmålet er vanskelig i det hele tatt:— For meg er det helt åpenbart at Breivik må erklæres utilregnelig. Dersom Breivik blir erklært tilregnelig, har ikke retten klart å motstå presset fra mediene og bistandsadvokater, sier advokat Morten Furuholmen .
For det er nå vi får testet rettssikkerheten i Norge, ifølge Furuholmen.
- Hvis man ikke kan etablere en rimelig tvil når to av de mest erfarne rettspsykiaterne mener at han uten tvil er psykotisk kort tid etter 22. juli, da skjønner jeg ikke hva som skal være nok for å etablere tvil, sier Furuholmen.
- Kan ikke vite om han var klin kokos
Han påpeker at det er umulig å vite med sikkerhet hva slags tilstand han var i 22. juli.
— Man kan ikke vite om han var tilregnelig eller klin kokos da han ringte politiet og presenterte seg for politiet som justituarius av en orden som ikke eksisterer etter å ha tatt livet av 77 mennesker. Men for meg er det ikke noe spørsmål om at det er tvil rundt hans tilregnelighet, sier Furuholmen.
Hans kolleger Cato Schiøtz og Harald Stabell har imidlertid motsatt syn.— Jeg mener det kan argumenteres godt for at Breivik er tilregnelig både når det gjelder faktum og når det gjelder jussen, sier Harald Stabell.
Schiøtz mener det vil stride mot folks almenne rettsfølelse dersom Breivik slipper straff.
- Aktor mener det skal en veldig stor bevisbyrde til for å argumentere for at Breivik var tilregnelig. Jeg er enig med forsvarerne i at bevisbyrden for tilregnelighet ikke er så streng. Jeg håper og tror han blir funnet tilregnelig i morgen, sier Schiøtz.
Etter Linda Grønings oppfatning er imidlertid beviskravene for tilregnelighet så store at det er vanskelig for henne å se at Breivik skal kunne finnes tilregnelig.
- Også i tilregnelighetsspørsmål skal tvilen komme tiltalte til gode, hvilket taler for utilregnelighet. At Breivik selv ønsker tilregnelighet, er irrelevant, sier Grøning, som er førsteamanuensis i strafferett ved Universitetet i Bergen.
Psykiaterne heller mot utilregnelighet
Blant psykiaterne er det også flere som heller i retning utilregnelighet.
Selv om de selv ikke nødvendigvis finner Breivik psykotisk, taler all tvilen rundt spørsmålet for utilregnelighet.
— Etter å ha fulgt og overvært rettssaken, heller jeg mot at det er veldig mye tvil om han var psykotisk eller ikke. Jeg kan vanskelig forstå at ikke retten må la denne tvilen komme tiltalte til gode, sier rettspsykiater Michael Setsaas . Setsaas påpeker at mens de sakkyndige må være sikre på at de finner en psykose for å konkludere, trenger retten bare en rimelig tvil.
— Jeg tror retten må ta hensyn til den tvilen, sier Setsaas, og får støtte av rettspsykolog Pål Grøndahl:
— Tradisjonen tilsier at retten skal dømme til det beste for tiltalte, og i rettens oppfatning innebærer det vanligvis at en syk person ikke idømmes fengselsstraff, sier Grøndahl.
Han påpeker at saken er vanskelig, ettersom alle psykiatriske vurderinger har endt annerledes enn den første sakkyndigrapporten.
— Ikke bare har vi to sakkyndigrapporter med forkjellig konklusjon, men også et kobbel av fagpersoner som heller ikke har funnet tegn til alvorlige sinnslidelse i retning psykose, sier Grøndahl.
Kan vektlegge egne observasjoner
Grøndahl tror også retten kan komme til å legge vekt på sine egne observasjoner i retten.— Det kan inngå som en del av en større argumentasjon. Men primært må de naturligvis begrunne sin konklusjon juridisk, sier Grøndahl.
Grøndahl selv sier han ikke så helt åpenbare tegn til psykose hos Breivik i retten, paradoksalt nok med unntak av paranoide tendenser da Breivik forsøkte å argumentere for sin egen tilregnelighet.
— Men det var kun fra observatørplass i retten. Det som skal avgjøres, er hvorvidt han var psykotisk 22. juli, sier Grøndahl.
Kan underkjenne deler av rapporten
Psykiater Thor Kvakkestad tror Sørheim og Husbys rapport vil bli vektlagt, fordi den er nærmere 22. juli i tid, og har fått bedre omtale av rettsmedisinsk kommisjon.
Han mener likevel det er en sjanse for at de vil underkjenne deler av den første sakkyndigrapporten, men likevel ende på at Breivik er strafferettslig utilregnelig.
— De har fått veldig gode bevis på at det Sørheim og Husbys observasjoner av bisarre vrangforestillingene og nyordene han bruker, ikke er i tråd med konsensus. Men selv om diagnosen paranoid schizofreni faller, vil Breivik bli fanget opp av diagnosen paranoid psykose og fortsatt være utilregnelig, sier Kvakkestad.
Etter hans syn er Breivik likevel et spesielt tilfelle.
- Det kommer ganske tydelig frem at Breivik har endret seg, særlig etter at medieforbudet ble opphevet. Dette er altså en person som klarer til dels å holde det psykotiske tilbake, sier Kvakkestad.
Tvil om tvilen
Rettpsykiater Kjersti Narud er usikker på hva som vil bli domsutfallet. — Jeg synes ikke man kan utelukke en vrangforestillingslidelse, men at han er psykotisk i rettpsykiatrisk forstand, har jeg vansker for å se, sier Narud.
Hun opplever at dersom Breivik hadde vært gjennomgripende psykotisk, er det sannsynlig at han ville vist seg slik i andre sammenhenger enn kun i den første sakkyndigrapporten.
— Jeg ser jo at det er uenighet i hvor mye vekt retten må legge på tvilen. Da jeg så aktors prodedyre, opplevde jeg at aktor var forbeholden med tanke på hvor gjennomgripende psykosen var. Det kan gjøre det lettere for dommerne å lande på tilregnelighet, sier Narud.
Psykiater Finn Skårderud har tidligere sagt at han mener Breivik er tilregnelig, og at han derfor kan straffes. Han ønsker imidlertid ikke å uttale seg om hva han tror dommerne faller ned på.
— Jeg foretrekker å avvente kommentarene til etter at dommen har falt. Jeg har ikke lyst til å gjette nå, sier Skårderud.