Denne beskjeden er den siste Sara (23) fikk av sin far, forteller hun. Siden har hun levd i skjul.

- Jeg tror jeg aldri vil se min egen familie igjen, sier hun i dag.

Vi møter Sara i en leilighet et sted i Norge. To rom og bad. I stuen er også sengen og en TV som står på hele tiden. Veggene er nakne, og det er ikke ett familiebilde å se.

Sara har levd på flukt fra sin familie i en årrekke. Flere slektninger har sagt de skal drepe henne, og derfor lever hun på hemmelig adresse.

Les historien til fire unge som har flyktet her

Mange flykter

Hvert år flykter unge kvinner og menn fra sin egen familie. Aftenposten har møtt fire kvinner og en mann som lever i skjul for foreldrene sine på grunn av drapstrusler og vold. Alle er utstyrt med voldsalarm fra politiet.

Aftenposten kjenner deres identitet. Historiene deres er bekreftet av flere kilder.

Ferske tall fra Integreringsdirektoratets kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse viser at 85 unge nordmenn, de aller fleste jenter, henvendte seg om tvangsekteskap i 2013. Totalt kom 372 henvendelser om trusler, ekstrem kontroll og frykt for å bli etterlatt i hjemlandet etter tvangsekteskapet.

Oslo krisesenter melder om rundt 170 henvendelser hver måned fra mennesker som trenger hjelp og beskyttelse på grunn av tvang og vold i nær familie.

- Omfanget av æresrelatert kriminalitet i Norge er stort og trolig økende. Men det finnes ikke noen sentral registrering, og det er store mørketall. Det vi vet, er at dette problemet ikke forsvinner som en følge av botiden i Norge. Familiene som utøver vold og tvang, har bodd i landet mellom 20 og 40 år og har alle ytre tegn på å være integrert, forteller Terje Bjøranger, leder for utlendingsseksjonen ved Romerike politidistrikt.Han har bakgrunn fra UDI og startet Kompetanseteamet mot tvangsekteskap i 2004. Han har behandlet og bistått i flere enn 1000 saker og uttaler seg på bakgrunn av disse.

Som en fange

- Du kan drepe meg pappa, jeg bryr meg ikke lenger...

Setningen sa Sara til sin egen far etter mange år med vold, tvang og trusler. I dag serverer hun te, sjokolade og søt dessert. Forteller om sin skjebne med fast stemme. Av og til mister hun tråden, hukommelsen svikter. Sara er sliten, frustrert og ser ingen ende på redselen og problemene.

- Jeg vokste opp i et hjem med svært strenge regler som måtte følges til punkt og prikke. Jeg var bare på skolen og hjemme, og fikk ikke gå noen steder alene. Familien min sjekket klærne mine, kontrollerte telefonen og fulgte med på hvor jeg gikk. Jeg levde som en fange som ble luftet av og til.

For Saras familie er det bare én ting som er viktig, at hun ikke vokser opp og blir som en norsk jente.

Grove overgrep

Disse familiene, forteller Terje Bjøranger, lever fortsatt etter familieverdiene fra landsbyen de kommer fra og hvor familiemedlemmer fortsatt bor.

- Dette endres ikke før miljøene selv en gang velger å endre seg. Det betyr at vi har store grupper med innvandrerbakgrunn som ikke ønsker at barna deres skal være en del av samfunnet, og som bevisst utsetter egne barn for til dels grove overgrep. Det fører til mange barnevernssaker og fulle krisesentre, sier politiinspektøren.

Tvinges til ekteskap

En dag møter Sara en gutt, og de to sniker seg til noen møter på skolen, ved butikken og på kino. Hun oppdages, og foreldrene og brødrene får vite hva som skjer.

De innfører enda strengere regler for Sara, og hun blir slått, sparket, lugget og kalt hore når hun bryter reglene eller kommer senere hjem enn avtalt.

Familien er sikker på at Sara har hatt sex utenfor ekteskap og sier de må ta henne med til hjemlandet for å finne en passende ektemann, slik at deres ære og respekt kan gjenvinnes. Hun tvinges til ekteskap med en slektning og er bare en ung jente når det skjer.

I et par år lever hun med ektemannen og svigerfamilien i hjemlandet, men også i Norge. Hun opplever ufrihet, tvang og vold uansett hvor hun befinner seg. Til slutt innvilges Sara skilsmisse. Da er hun med ett ingen, sett med familiens øyne. Skammen hun har påført familien, er total, og hun skal igjen drepes.

Tør ikke anmelde

- Et tvangsekteskap handler ikke først og fremst om en vigsel. Det handler om jenter, så unge som 13 år, hvor familien tvinger dem til å ha sex med eldre menn, gjerne slektninger. Så må de ta mennene med hjem til Norge som ektefeller og deretter føde barn, sier Terje Bjøranger.

I Norge er det straffbart å tvinge noen inn i ekteskap. Men få unge tør anmelde, og det foreligger få rettskraftige dommer.

- Terskelen for å anmelde er høy, på grunn av frykt og lojalitet overfor familien. En som er oppvokst i en kollektiv familietradisjon, er oppdratt til å sette hensyn til slekten foran seg selv. Å trekke en familiekonflikt ut av familien og over til politiet er vanærende overfor familien, sier Terje Bjøranger.

Oppfordres til selvmord

Farrah Ghazanfar er koordinator for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap i Inkluderings— og mangfoldsdirektoratet. Hun bekrefter at 85 unge meldte om tvangsekteskap i 2013. Blant dem var to jenter på 13 og 14 år, samt fire 16-åringer.

- Tvangsekteskap er ofte det siste som skjer. Det begynner ofte med at foreldrene utøver ekstrem sosial kontroll over sine ungdommer med en forventning om at de skal oppføre seg slik at de ivaretar familiens ære, sier hun.

Volden som foreldre utøver, er ofte fysisk, men ungdommene forteller også om psykisk press, tvang og trusler om at man skal ta dem ut av Norge dersom de motsetter seg familiens krav.

- Mange trues også på livet av egne familiemedlemmer?

- Ja, mange opplever å få konkrete drapstrusler mot seg, og disse tas svært alvorlig.

Hun forteller at unge mennesker som bryter med familien sin, ofte blir deprimerte og ensomme, men at det ikke finnes noe tallmateriale som kan bekrefte selvmord relatert til tvangsekteskap og æresvold.

- Oppfordres noen av jentene til å ta sitt eget liv av sin egen familie?

- Ja, vi har saker som bekrefter det, sier Farrah Ghazanfar.

I Norge er det ikke ført bevis for at noen har begått æresdrap, ei heller kamuflert som selvmord. I Sverige er folk dømt etter å ha tvunget jenter til å hoppe i døden fra balkonger.

Endelig et liv?

Sara smiler ofte. Sier hun trives så godt der hun har bodd de siste månedene. Men hun virker også både urolig og stresset. Hun forsøker å gjennomføre utdannelsen slik at hun kan få jobb og en inntekt. Når hverdagene hennes endelig kan begynne å ligne et liv, vet hun ikke. Hun har en kjæreste nå og håper hans familie kan godta henne, men det vet hun ikke sikkert.

Kritiserer pengebruken

— Myndigheten har de siste 12 årene brukt en halv milliard kroner i arbeidet mot tvangsekteskap og omskjæring. Om pengebruken gir gode resultater, vet vi lite om, sier Anita Rathore, leder av Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM).

Hun etterlyser mer kunnskap om hvorvidt tvangsekteskap faktisk er den største utfordringen unge mennesker i dag møter.

- Tvangsekteskap er straffbart og en praksis som jeg tar avstand fra. Men mitt poeng er at man nødvendigvis ikke er likestilt selv om man ikke er omskåret eller tvangsgiftet. Og vold skjer i alle miljøer, men det betyr ikke at alle jenter – ei heller minoritetskvinner – er potensielle overgrepsofre.

Hun sier et ekteskap basert på kjærlighet ikke er noen garanti mot annen form for diskriminering.

Anita Rathore stiller spørsmål ved hvorfor man kun har minoritetsrådgivere på skolene, og ikke rådgivere som har overgrep i nære relasjoner som spesialfelt til alle elever.

— Blir det ikke en forskjellsbehandling av etniske norske elever som også kan ha problemer hjemme, som overgrep, rus, incest og vold? Helsesøstertjenestene er bygget radikalt ned. Jeg mener det er svært viktig å investere bredere når det gjelder vold i nære relasjoner, ikke bare opp mot minoritetsmiljøene, sier Anita Rathore.

Vil endre loven

Politidirektoratet ber justisdepartementet endre straffeloven slik at man lettere får dømt de som står bak tvangsekteskap.

Det bekrefter Liv Hilde Birkelund, seniorrådgiver i Politidirektoratet (POD).

En lovparagraf kom inn i straffeloven i 2003 og skulle gi vern mot tvangsekteskap. Men lovbestemmelsen kan bare brukes mot formelle og rettslig inngåtte ekteskap, mens svært mange av disse ekteskapene kun er tuftet på religiøse seremonier og utenomrettslige avtaler. Såkalte kjøkkenekteskap. Dermed kan ikke politiet bruke loven fullt ut. POD mener dette er så alvorlig at en skjerping av lovverket må til slik at også uformelt inngått ekteskap omfattes av straffeloven.

- Lovendringen er ønskelig for å nå frem i disse sakene, sier Liv Hilde Birkelund.

Hun sier politiet tar denne typen vold svært alvorlig ved å ha nøye blikk på hvordan sakene håndteres steg for steg. Fra åstedsundersøkelser, via etterforskning og avhør, til utarbeidelse av trusselvurdering, og etablering av sikkerhetstiltak og relokalisering av fornærmede.