– Disse øyeblikkene er like mørke og vonde som de har vært hele tiden.Jeg gjør ikke noe forsøk på å fortrenge dem. Tvert imot er det viktig for megat de ikke forsvinner, sier statsministeren i et åpenhjertig intervju med NTB.

– Det var først på Sundvollen den lørdagen at grusomhetene fullt oghelt gikk opp for meg. Da så jeg dem som var rammet. Jeg klemte dem, snakketmed dem. Alt ble så brutalt virkelig.

Han gleder seg til å tilbringe julen sammen med familien. Kanskje gånoen skiturer, lese en bok eller to og koble av. Men plutselig kan minnene fra22. juli dukke opp og forstyrre.

– Det går i bølger. Små begivenheter kan gjøre at det hele kommertilbake. Slik vil det nok fortsette.

– Men dette handler ikke om meg og mine følelser. Det handler om demsom har mistet livet, om mennesker som er skadd og vil være det resten avlivet, og alle deres pårørende. Vi snakker om tusenvis av mennesker som erdirekte berørt.

Ingen frykt

Statsministeren erkjenner at terrordebatten har antatt en annen ogspissere form med tiden. Samtidig er han ikke det minste redd for at inntrykketav samhold og styrke fra de første dagene skal viskes bort og forsvinne.

– Det vil alltid være der – i kraft av hva det var – følelsen avfellesskap, samhold og kjærlighet. Det vil aldri kunne ødelegges. At det ikkevarer, er ikke det samme som å si at det går i stykker, sier han.

For Stoltenberg gikk det i ett i ukene etter terrorangrepene. Den enebegravelsen avløste den andre. Da var det godt å kjenne støtten fra kona,familien og de ansatte på Statsministerens kontor.

– Det var et usedvanlig tett og godt samhold på kontoret i de dagene.Jeg har aldri opplevd så mye nærhet og støtte som jeg gjorde da.

Til tross for at han selv var et mål for terroristen, kjente ikkeStoltenberg frykt for egen sikkerhet 22. juli. Og frykten er ikke kommetsnikende i etterkant heller.

– Med hodet er jeg klar over at det er en risiko, men med hjertet følerjeg ingen frykt. Jeg lever et liv der min sikkerhet er tatt hensyn til.

Stoltenberg fikk en større følelse av redsel da den svenskeutenriksministeren Anna Lindh ble knivstukket og drept i 2003. – Jeg sto henne nær og identifiserte meg med henne. Vi levde ganskeparallelle liv og snakket mye sammen.

Visjoner

Jens Stoltenberg er blitt hyllet for sin håndtering av terroranslagetogså utenfor landets grenser. Det amerikanske tidsskriftet Foreign Policyplasserte ham nylig på årets liste over verdens 100 viktigste tenkere.

Slik har det ikke alltid vært. I norsk presse har han vært framstiltsom en saksorientert, noe distansert politiker som dyrker sine prinsipper ogtidvis trår feil i omgangen med følsomme symbolsaker.

Så vil han da helst snakke om tall, store spørsmål og oppnådderesultater. Selv når samtalen dreier over til visjoner for framtiden, er svaretmålbart: Orden i økonomien, lav arbeidsledighet og høy sysselsetting.

– Trygve Bratteli sa at velferdsstaten ikke er en teoretiskkonstruksjon, men en praktisk innretning for å gi menneskene trygge og godeliv. Det er ingen liten visjon at Norge fortsatt skal være verdens bestesamfunn, sier statsministeren og trekker linjene tilbake til 50-tallet.

– Den gang var det en liten økonomisk elite som gikk i teater, lestebøker og hadde spennende, kreative yrker. Nå kan de fleste av oss gjøre nettoppdette. Det er ingen liten visjon å jobbe for at enda flere skal få ta del idette.