Rektorer mener foreldre er blitt mer kravstore

Ni av ti rektorer mener foreldre er blitt mer kravstore og krever mer særbehandling av sitt eget barn i dag enn for fem år siden.

Publisert: Publisert:

Lærere møter oftere enn tidligere krav om særbehandling, ifølge en undersøkelse for Skolelederforbundet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

  • NTB
Denne artikkelen er over fire år gammel

Det viser en undersøkelse Skolelederforbundet har fått gjennomført. Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl sier resultatet ikke er overraskende. Rektorene oppfatter elevene som både mer engasjerte og mer krevende.

– Elevenes rettigheter har blitt styrket gjennom årene, og dette er foreldrene klar over. Samtidig er det viktig å være på vakt når forventningene går i retning av at skolen skal ta over oppdragerrollen for foreldrene eller gi særbehandling utover tilpasset opplæring, sier Dahl.

– Noen overdøver andre

Seks av ti rektorer sier foreldrenes ulike grad av engasjement kan være en utfordring med tanke på å gi alle elever likeverdig opplæring. Samtidig mener åtte av ti at foreldrenes engasjement hovedsakelig kommer fellesskapet til gode.

– Hvis enkelte foreldre «overdøver» andre foreldre med sine krav til skolen, er det vår oppgave som skoleledere å sørge for at alle får et likeverdig tilbud, sier Dahl.

Hun understreker at engasjerte og ivrige foreldre er skolens best støttespiller, og at en tett og god dialog mellom skole og hjem er viktig både for skolemiljøet og elevens resultater.

Mest kravstore i Nord-Trøndelag

Foreldrene i Nord-Trøndelag er mest kravstore, fulgt av Oslo, ifølge undersøkelsen. I Nord-Trøndelag svarer fem av ti rektorer at de er svært enig i at foreldrene krever mer særbehandling nå enn for fem år siden. I Oslo er andelen 44 prosent.

Torje Munkeby i Skolelederforbundet Nord-Trøndelag synes det er vanskelig å si hvorfor nordtrønderne er mer krevende enn andre foreldre.

– Kanskje er stadig vektlegging av mindre ressurser til Nord-Trøndelags-skolene noe som kan ha gjort foreldre usikre på om elevene får den nødvendige tilretteleggingen de har krav på. Samtidig har skolene også blitt flinke til å opplyse foreldre om elevenes rettigheter og ikke minst klagemuligheter, sier han.

Han mener også at flere krav om særbehandling kan skyldes at faglige krav har økt og at opplæringsplanen er mer krevende enn tidligere.

I Oslo har skolen i lang tid vært kjent som en ambisiøs skole, og det gjenspeiles i tallene, mener Anne-Karin Bjerkebro i Skolelederforbundet Oslo.

– At Oslo-foreldre krever mer særbehandling av sine barn og ungdommer, henger nok sammen med det høye utdanningsnivået i Oslos befolkning og bevissthet omkring lover og rettigheter, sier hun.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.