I februar 2012 skaffet Skatteetaten seg nytt utstyr, mer kompetanse ved 41 kontorer som skulle sjekke identitetsdokumenter på utenlandske statsborgere.

Nå bruker ID-spesialist Marit N. Bjørndal og hennes kolleger ved Servicesenteret for utenlandske arbeidstagere dataverktøy og scannere, skriver Aftenposten.no.

Utviklingen er klar:

  • 75 personer med falsk identitet er blitt tatt på fersken ved de 41 skattekontorene siden februar 2012.

  • Antallet saker med falske pass økte med 136 prosent fra 2011 til 2012.

  • De falske passene kom fra 20 forskjellige land, hvor av de største gruppene er Bulgaria, Litauen, Irak og Portugal.

— Det er mulig å oppnå resultater ved å sette økt fokus på identitetskontroll, og skaffe seg kunnskaper og verktøy, sier Bjørndal.

Storstilt EØS-svindel

Aftenposten skriver i dag at den høye innvandringen fører til at bare en av fire som blir registrert i folkeregisteret, er født i landet.

Et fellestrekk ved de 75 personene som er oppdaget så langt, er at de ønsker å fremstå som EØS-borgere, mens de egentlig kommer fra land utenfor EU.

Målet er å få de samme trygderettighetene som EØS-borgere har.

Etter å ha arbeidet i Norge noen måneder, får de for eksempel krav på dagpenger. De vil også kunne heve kontantstøtte og opparbeide pensjonsrettigheter.

Tar flere enn ved grensen

Etter oppstart 1. februar 2012 er det foretatt kontroll av over 144.000 identitetsdokumenter i hele landet. Før dette måtte skatteetatens folk selv avsløre juksere ved å stille for eksempel kontrollspørsmål eller manuelt oppdage feil.

Nå er treffprosenten i kontrollene ved de 41 skattekontorene høyere enn ved grensekontrollen ved Gardermoen.

— Men det er utopi å tro at vi klarere å avdekke alle falske identiteter. Det finnes så mange ulike metoder og smutthull, sier Bjørndal.

— En annen måte å se dette på er jo at dere egentlig avslører ganske lite? Dere treffer jo bare på 0,05 prosent av de 144000 dokumentkontrollene?

— De aller fleste som kommer har ærlige hensikter. Samtidig er det viktig å huske at for hver sak vi avslører, så kan samfunnet spares for store utgifter.

En enkelt svindelsak kan påføre NAV flere millioner kroner kroner i tap.

De fleste blir ikke tatt

En forklaring på at treffprosenten er så lav, er at det finnes en rekke andre metoder å svindle til seg falsk identitet.

I dag er den enkel sak å kjøpe ekte pass utstedt i land som Bulgaria, Romania, Litauen, Hellas, Italia eller Spania. Aftenposten skrev tidligere i uken om flere andre ulike teknikker.

De som har skaffet seg et ekte pass - med falsk identitet - blir ikke fanget opp.

— Vi vet det er mer korrupsjon i andre land. Det kan ikke vi løse her i Norge, sier Bjørndal.