Dyster dom over krigen mot terror

Vestens reaksjon på 11. september-angrepene har skapt grobunn for nye og mer innovative islamistiske terrororganisasjoner og undergravd global sikkerhet, mener fredsforskere.

Publisert:

I år er det 15 år siden angrepene på World Trade Center. Foto: Marty Lederhandler/AP/NTB Scanpix

  • NTB
Denne artikkelen er over fire år gammel

– De første få årene lyktes USA godt. Al-Qaida ble svekket, og en periode var det mange som til og med snakket om at krigen mot terror var over. Men nå, 15 år etter, ser det helt annerledes ut, og det er ytterst vanskelig å si at reaksjonen på angrepet har vært vellykket, sier Henrik Thune, visedirektør ved Norsk ressurssenter for fredsbygging, til NTB.

Søndag er det 15 år siden al-Qaidas angrep på tvillingtårnene i New York og Pentagon.

USAs svar var å erklære krig mot terror og invadere Afghanistan, der al-Qaida hadde base. Halvannet år senere ble også Irak invadert, under feilaktige anklager om at landet støttet al-Qaida og hadde masseødeleggelsesvåpen.

USA hadde bred støtte i verdenssamfunnet for invasjonen av Afghanistan, som ble styrt av Taliban og hvor al-Qaida hadde base. 15 år senere er terror og krig fortsatt hverdagen for afghanere. Bildet er tatt etter et bilbombeangrep i Kabul 6. september. Foto: Mohammed Ismail/Reuters/NTB Scanpix

Den største feilen?

Thune påpeker at det alt før terrorangrepene i 2001 var en bølge av militant islamisme og radikalisering som sprang ut av Afghanistan-krigen på 1980-tallet, samfunnsforhold i Midtøsten og Saudi-Arabias støtte til radikale og konservative krefter.

Men invasjonen av Irak skapte det han kaller en helt ny scene for al-Qaida og radikale islamister som «sugde til seg ungdom».

– Dessuten ble Irak-krigen begynnelsen på den dype sekteriske konflikten mellom sjia— og sunnimuslimer som i dag er mye av drivkraften bak terroren til IS, sier Thune.

Forskeren slår fast at Irak-krigen var en stor feil, et syn som deles av mange forskere og kommentatorer. Han mener også USA var altfor fokusert på det militære og kampen mot al-Qaida, i stedet for å se på den politiske og økonomiske situasjonen i Midtøsten. Satt sammen med at vestlige land har vært altfor sene på banen med å håndtere radikalisering i egne samfunn, blir hans konklusjon dyster:

– Svaret på angrepet 11. september har undergravd global sikkerhet.

Gruppen IS oppsto i kjølvannet av den USA-ledede invasjonen av Irak, som igjen utløste en blodig konflikt mellom sjia- og sunnimuslimer. Mange forskere mener invasjonen av Irak var det største feilgrepet i USAs såkalte krig mot terror. Bildet er tatt i Mosul i Irak i 2014. Foto: Reuters/NTB Scanpix

Mer islamistisk terror

Kristian Berg Harpviken, direktør for fredsforskningsinstituttet PRIO, er også hard i sin dom.

– Det er helt tydelig at utbredelsen av islamistiske organisasjoner som bruker terror er mye større i dag enn i 2001, sier han.

Hvorvidt utviklingen ville skjedd uavhengig av krigen mot terror, eller om situasjonen hadde vært verre uten den, er vanskelig å slå fast.

– Men jeg mener nok at krigen mot terror har bidratt til både utbredelsen av og innovasjonen blant islamistiske terrororganisasjoner, sier han.

Harpviken påpeker at krigføringen i Afghanistan og Irak har drevet fram innovasjon i terrortaktikker, og viser til bruken av selvmordsbombere som en del av komplekse angrep som eksempel.

Mange feilgrep

Mens Irak ofte trekkes fram som den aller største feilen etter 11. september, er Harpvikens syn at også Afghanistan har spilt en viktig rolle i utbredelsen av militante islamisme og terroren.

Angrepet mot Taliban-regimet og jakten på al-Qaida spredte nettverket uten at ledelsen ble slått ut, påpeker han. Først i 2011 ble Osama bin Laden drept i et amerikansk kommandoraid i Pakistan.

Forskjellen mellom Irak og Afghanistan er først og fremst at verdenssamfunnet, med unntak av den islamske verden, sluttet opp om krigen i Afghanistan, ifølge Harpviken. Han viser til likhetstrekk mellom krigene: Volden som rammet sivile hardt, omfattende fengsling og bruk av tortur og innsettelse av makthavere som oppleves som illegitime. Dette har bidratt til å drive fram radikalisering, påpeker Harpviken.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.