Reddikene til Helge Pettersen er blant landets aller tidligste, om ikke de tidligste. Foto: AMUND HESTSVEEN
Gulrøttene som ble sådd 29. februar har klart seg gjennom en kald aprilmåned. Nå må Helge Pettersen vurdere hvor lenge han skal la duken ligge på. Foto: Amund Hestsveen
Gulrøtter bruker lang tid på å nå denne fasen, gjerne ikke før rundt 17. mai. Disse ble sådd 29. februar, og kan høstes allerede i begynnelsen av juni. Foto: Amund Hestsveen

SØGNE: På selveste skuddårsdagen satte grønnsaksbonde Helge Pettersen traktoren i gir og sådde til syv mål med gulrøtter. Den milde vinteren har gjort det mulig å starte sesongen rekordtidlig.

— Jeg har aldri sådd gulrøtter så tidlig noen gang, forteller Pettersen.

En måned senere er vi spent på hvordan det har gått.

Gulrøtter bruker lang tid på å nå denne fasen, gjerne ikke før rundt 17. mai. Disse ble sådd 29. februar, og kan høstes allerede i begynnelsen av juni. Foto: Amund Hestsveen

— Nå har gulrotriset allerede nådd tre-firebladsstadiet. Normalt ville vi ikke ha sett dette før rundt 17. mai, sier han, og viser oss hvor langt utviklingen er kommet.Gulrøtter bruker lang tid på å utvikle bladene frem mot et slikt stadium, deretter går det litt kjappere. De første gulrøttene er klare for salg etter omlag 10 uker, og så blir de bare større og større, og så må de vannes på riktig tidspunkt, så de "sveller". Hvis ikke blir kanskje ikke det estetiske forholdet mellom ris og rot riktig.

Rekordreddik?

Det er ikke bare gulrøttene som er tidlig ute i Søgne. Hos Pettersen er reddikene også på det nærmeste klare til innhøsting.

— De er jo ikke så store ennå, men dette er rekordtidlig for reddik. De har vært modne i flere dager allerede.

Reddiker karer raskere til seg næring, og blir modne på under halvparten av hva gulrøtter krever av tid. Fire uker, så kan reddikene dras opp av jordsmonnet.

- Kanskje er du først ute i Norge, foreslår en av kollegene hans, som kommer bort for å spane.

Pettersen lar det være usagt. For han er våren den fineste tida han vet, og det holder lenge for ham.

— Jeg går ikke med klokke. Det holder å kikke opp på himmelen, så vet jeg omtrent hvor mye den er. Det går uansett ikke an å drive som grønnsaksbonde hvis du er opptatt av hvor mange timer du legger ned.

Og det er ikke bare reddikene og gulrøttene som spretter opp (eller egentlig: ned) - både potetris og jordbærplanter strutter og vil i gang.

— Men jordbærene har jeg ikke så lyst til å heie på nå, det beste er om formtoppen kommer i juli, når jeg kan selge til turistene, sier Pettersen.

Under duken er de tidligsådde grønnsakene i ferd med å nå full spenst. Reddik og gulrøtter, poteter og jordbær er rekordtidlig i farten. Foto: Amund Hestsveen

Risikofylt yrke

— Det er meldt ganske kaldt til helga, sier Pettersen, og forklarer hvorfor grønnsaksåkeren hans er dekket til: Dobbelt duk over gulrøttene, plast nederst og tynnere, pustende fiberduk oppå. Over potetplantene: Bare duk.

- De tåler nok en god del, men jeg vil ikke ta noen sjanser. Det er ergerlig om det skulle fryse, da kan alt være forgjeves.

Men duken kan ikke ligge i all evighet over gulrotplantene.

— Da vil det bli for fuktig oppe ved bladene, og røttene vil ikke utvikle seg nedover slik de skal. Så det er avveininger hele veien, og jeg må bare aksjonere litt på impuls.

Og når man har sådd, så har man sånn. Pettersen investerer mye i tilsåing av de omkring 300 målene med grønnsaksland som han og sønnen driver. Grønnsakene selger de primært selv, på torvet og i salgsboder.

- Det er et sjansespill å være grønnssaksbonde?

— Ja, det kommer så an på været. Det er et risikofylt yrke. Men jeg ville ikke bytta med noen, sier han og smiler. Med neven full av reddiker.