57 år gamle Starmer var Labours brexit-talsperson og regnes politisk for å være et sentrumsalternativ til venstresiden i partiet.

Et flertall av partiets parlamentsmedlemmer ønsket ham som ny leder, og det samme gjorde flere viktige fagforeninger og flertallet av de rundt 500.000 partimedlemmene.

Starmer lover nå å gjenreise Labour og bringe partiet tilbake til makten.

– Vi får muligheten til å gjenoppbygge partiet og bevegelsen. Viktigere enn det er at vi får muligheten til å føre Labour tilbake dit partiet trenger å komme tilbake – til makten, sa Starmer torsdag.

Støtte fra sentrum

57-åringen var i sine yngre år en radikal menneskerettighetsadvokat, som senere som parlamentariker blant annet kjempet hardt mot brexit. Nå står han overfor den tøffe jobben å forene et splittet parti.

Starmer omtaler seg selv som sosialist og har sagt han stiller seg bak valgmanifestet til Labour fra desember, der det framgikk at Labour ønsker å nasjonalisere tjenester som tog, post og kraftforsyning.

Samtidig vant han støtte fra sentrum i partiet, som ser på ham som mer avmålt og pragmatisk enn det forgjengeren Corbyn var.

Møtt utfordringer

Starmer har foreløpig ikke uttalt mye om hva han vil beholde og hva han vil fornye av Labours politikk, men han har uttrykt at «radikale ting trengs».

Historiker Steven Fielding ved Universitetet i Nottingham viser til at Starmer har framstilt seg selv som en «kompetent byråkrat».

– Ingen stiller spørsmål ved hans intellektuelle kapasitet, men flere lurer på hvordan hans evne til å inspirere er, sier han.

Labour har blant annet møtt utfordringer knyttet til det som har blitt oppfattet som Corbyns kompromissløse linje, hvordan partiet møtte brexit og anklager om antisemittisme i partiet.

Ble ingen suksess

Sist Labour styrte landet var i årene 1997–2010. De første ti årene var Tony Blair statsminister, før han overlot stafettpinnen til sin finansminister, Gordon Brown.

Jeremy Corbyn overtok i september 2015, men ble ingen suksess for partiet og tapte to valg.

Det 120 år gamle britiske arbeiderpartiet har slitt tungt i det siste. I parlamentsvalget i desember fikk Labour bare 32,2 prosent av stemmene og mistet 59 representanter i Underhuset. Valget var det dårligste for partiet siden 1935.