Det har skjedd to store utviklinger i Ukraina den siste tiden: Mens det fortsatt er stillingskrig i Donbas, har Ukraina startet en motoffensiv i Kherson og nå også i Kharkiv fylke. I den sistnevnte offensiven har Ukraina tilsynelatende stor framgang.

Den ukrainske etterretningstjenesten SBU la lørdag ut bilder i meldingstjenesten Telegram som syntes å vise ukrainske styrker inne i Kupjansk, som fram til nå har vært under russisk kontroll. Samtidig er det ubekreftede meldinger om at ukrainske styrker nærmer seg Izium lenger sør.

– Etter den innledende russiske invasjonen er det den største og raskeste framgangen så langt i krigen, sier oberstløytnant Palle Ydstebø til NTB.

Han er hovedlærer ved Krigsskolen og har fulgt krigen i Ukraina tett. Ydstebø sier at det viktigste med den nye utviklingen, er at ukrainerne truer kommunikasjonsknutepunktet Kupjansk.

Tre grunner til Ukrainas suksess

Professor Tormod Heier ved Stabsskolen sier offensiven er betydelig av tre grunner:

– For det første viser Ukrainas raske fremrykking at russiske styrker lider under manglende ledelse. Dersom de russiske styrkene hadde vært bedre til å spille på lag, i et fungerende kommandosystem, så ville de russiske avdelingene lettere kunne truffet effektive mottiltak, sier Heier til NTB.

– For det andre viser fremrykkingen at de russiske styrkene gapte over for mye territorium tidlig i krigen. Dette straffer seg. For nå befinner de russiske kampstyrkene seg for langt unna sine kollegaer fra logistikk- og støtteapparatet, sier han.

Heier sier Ukrainas suksess kan vise at de russiske styrkene er fragmentert.

– Til sist er det også slik at de ukrainske framskrittene er viktige for kampmoralen til de nasjonale selvforsvarsstyrkene og for forsvarsviljen i befolkningen. Suksessen på bakken er en viktig vitamininnsprøytning for Zelenskyj-regimet og alle støttespillere i vesten, sier Heier.

Russerne tvinges over på veien

– Forsyningene til de russiske styrkene ved Izium går med jernbane gjennom Kupjansk. Kuttes denne må styrkene forsynes langs mindre veier fra øst, noe som vil kreve store mengder lastebiler, som russerne har for få av allerede, sier Ydstebø.

Russerne er nå under press på flere frontlinjer - i sør, i øst og i Donbas.

– Det bekrefter at de er strukket tynt noen steder, etter at de sendte forsterkninger fra dette området sørover til Kherson fylke, der de nok er bekymret for en ukrainsk offensiv mot Krim, sier Ydstebø.

– Ukraina har gjennomført mindre angrep og oppklaringsaktiviteter rundt Izium den siste måneden, og de har tydeligvis dannet seg et godt bilde av hvor russerne er svake. De har også krysset elven ved Ozerne sør for Lyman og kan også true Izium-gruppen fra sør, sier Ydstebø.

Maktesløse Putin

Ifølge tankesmia Institute of the study of war (ISW) er det desperasjon å spore i de russiske militærbloggene. De gir et unikt innblikk i hva som rører seg i russiske forsvarsmiljøer. Der rettes det sterk kritikk mot de russiske styrkenes evne til å holde posisjoner i Kharkiv.

– Hva – om noe – kan Putin gjøre for å bedre hærens evne til å operere?

– Ingenting på kort sikt. Russland har prøvd å rekruttere nye soldater i flere måneder, med magre resultater. Det russiske forsvaret preges av flere tiår med korrupsjon og forfall, og selv reformene etter 2008 har man i liten grad klart å gjøre noe med det, sier Ydstebø.

– Det er svært lite Putin kan gjøre utover å fylle på med flere soldater. Dette er fordi de russiske problemene er systemproblemer som ikke lar seg fikse i løpet av noen uker eller måneder, sier Heier.

Forfall og fryktbasert ledelse

Ydstebø sier at forfallet preger materiell på lager, korrupsjonen gjør at de som kan, kjøper seg fri fra militærtjeneste, og at logistikken til den russiske hæren ikke er dimensjonert for krig i utlandet.

– Skal Russland reparere forsvaret sitt, må først den politiske og økonomiske korrupsjonen som preger hele det russiske samfunnet, repareres. Om noen våger seg på det prosjektet, vil det ta årevis, om det i det hele tatt lar seg gjøre, sier han.

Heier påpeker at det er mangel på lagarbeid, samordning og intern kommunikasjon som er del av et dypere kulturproblem i den russiske hæren. En fryktbasert ledelsesfilosofi fører til det, sier han.

– Den eneste måten å kompensere dette på er å øke antall soldater og materiell til et nivå som over tid kan slite ned motstanderen. Det er der vi er i dag, og så spørs det om de ukrainske styrkene klarer å utnytte disse sårbarhetene til egen fordel. Mye tyder på det akkurat nå, sier Heier.