OSLO: — Kommer det mange, enslige mindreårige vil tallet bli betraktelig høyere, sa hun.

Hun var også opptatt av at det kan bli aktuelt med en enklere standard i hvordan flyktninger skal mottas. Hun viste til at Sverige oppretter teltleirer for asylsøkere.

– Det er viktig å være praktisk og løsningsorientert i denne prosessen. Vi er nødt til å få kostnadene ned. Asylsøkerne skal få et godt og forsvarlig, men nøkternt tilbud, sier Solberg.

Strømmen av flyktninger og andre migranter til Norge tiltar. I forrige uke kom det 1946 asylsøkere over grensene, en økning på 419 fra uken før, viser tall fra UDI.

Frp vil returnere, og hjelpe i nærområdene

KrF-leder Knut Arild Hareide var opptatt av at bistandsbudsjettet ikke må brukes for å dekke utgifter til å ta imot flyktninger, slik statsministeren åpnet for i sin redegjørelse.

Hareide sier til Aftenposten at han syntes det var en meget god redegjørelse fra statsministeren.

— Hun ga et realistisk og krevende perspektiv på det som nå er i ferd med å skje. Her er det viktig å si at vi ikke bare må stille spørsmål ved kostnadene, men gjøre det som er riktig. Nå stiller vi opp i en tid med 60 millioner mennesker på flukt. Da skal Norge være med.

— Du advarte mot å røre bistandsbudsjettet. Fikk du signaler fra statsministeren på det?

— Vi vet ikke helt hva Regjeringen gjør på dette området, det får vi komme tiltake til.

- Du nevnte at man kanskje må omdisponere ting i budsjettet. Hva bør man gjøre noe med?

— KrF må gjøre sine prioriteringer, om to uker lander vi dem på vår busjettkonferanse. Men vi må se på om alle de tiltakene som er planlagt til neste år, absolutt må skje da eller om om noe kan utsettes. Og så må vi se på økte inntektsmuligheter, f.eks når det gjelder grønne avgifter.

Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik pekte på viktigheten av å hjelpe flyktningene i nærområdene.

— Det er viktig å få på plass et retursystem, slik at de som ikke har krav på opphold raskt kan returneres. Og slik at de som trenger hjelp kan få det, sier Nesvik.

Men Nesvik kommenterte ikke statsministerens anslag på at utgiftene til å håndtere flyktningestrømmen de neste årene kan koste 40-50 milliarder kroner.

Advarer mot permanent underklasse

Ap-leder Jonas Gahr Støre takket statsministeren for redegjørelsen, som førstemann ut i replikkrunden.

— Jeg vil advare mot en spiral nedover. De som kommer må ikke bli C-klasse og D-klasse i det norske samfunnet. Den stor utfordringen er integreringen. Flyktningene må ikke bli en permanent underklasse, sier Støre.

Sps parlamentariske leder Marit Arnstad sa at Sp ville være veldig skeptisk til å opprette teltleirer til flyktningene, slik statsministeren sa vil være aktuelt.

– Vi må tenke langsiktig, vi må ha bred politisk enighet. Vi er avhengig av at alle politiske partier legger vekk sine kjepphester for å komme fram til enighet, slo hun fast på talerstolen, ifølge NTB.

- Viser nordmenns hjertevarme

Statsministeren sa at alle ledd i asylkjeden vil bli satt på prøve som følge av den høye tilstrømningen.

— Og denne situasjonen kan vedvare. Det vil få store konsekvenser på mange samfunnsområder. Vi må søke europeisk samarbeid.

Solberg sa hun var imponert over engasjementet her hjemme for å ta imot flyktningene.

— Det viser nordmenns hjertevarme. Den vil vi trenge mye av fremover, selv om norske myndigheter har et hovedansvar, sier Solberg.

Hun sa at EU-kommisjinens tiltakspakke som nå diskuteres i Europa, med bl.a. gjenopprettelse av Schengens yttergrense, er godt mottatt i flertallet av EU-landene.

— Samlet er dette en viktig start for å få en koordinert innsats mot migrasjonsutfordringene.