På Aker brygge, Tjuvholmen, i Parkveien og på Lysaker er det ikke lenger tegn til mobilovervåkingsutstyr, skriver Aftenposten.no. I Kvadraturen og utenfor Stortinget er signalene delvis vekk, viser nye målinger Aftenposten har gjort i Oslo.

For tre uker siden avslørte Aftenpostensignaler fra det som høyst sannsynlig var flere falske basestasjoner i Oslo.

Undersøkelser gjort med kontraetterretningsutstyr viste at IMSI-catchere, avansert mobilovervåkingsutstyr, med høy sannsynlighet var i bruk flere steder i hovedstaden før jul.

Utstyret kan brukes til å overvåke bevegelsene til personer i området og plukke ut bestemte personer for avlytting og tapping av data fra mobiltelefonen.

Bakgrunn:

Nye målinger

22. desember, kort tid etter publisering av artiklene, utførte de to sikkerhetsselskapene Aeger Group og CEPIA Technologies nye målinger på oppdrag fra Aftenposten med samme kontraetterretningsutstyr som ble brukt i de første målingene.

Rett før nyttår kom rapporten og analyseresultatene:

Signalene fra de fleste mystiske basestasjonene som ble avslørt, er borte. Noen har slått av senderne.

— Det er mest sannsynlig en reaksjon på publiseringen og enda et tegn på at det var aktive systemer der, sier Kyrre Sletsjøe, som har lang erfaring fra den militære etterretningstjenesten og nå leder i CEPIA Technologies.

— Bildet som tegner seg, er helt klart: Aktive overvåkingssystemer har vært i bruk i Oslo. Det er helt usannsynlig at de fleste funnene kan skyldes noe annet, sier Sletsjøe.

Bakgrunn:

Aker brygge og Tjuvholmen

I Norges fremste finansmiljø på Aker brygge og Tjuvholmen ble det mellom 3. og 11. desember i fjorregistrert meget sterke signaler fra det som høyst trolig var to falske basestasjoner.

Overvåkingsutstyret på Aker brygge lurte forbipasserende mobilbrukere ved å sende signaler i 20–40 sekunder, for deretter å være stille i flere minutter slik at det ble vanskeligere å oppdage senderen.

Dataanalysen av målingene 22. desember viser at signalene fra begge var borte.

Det samme var tilfelle med signalene fra en sender i Lysaker-området, der Aftenpostens målinger tidligere hadde gjort klare utslag.

Parkveien

I området bak Slottet sto det frem til 11. desember med høy sannsynlighet to IMSI-catchere, som dekket Parkveien og området rundt statsministerboligen, statens representasjonsbolig Villa Parafina, den amerikanske ambassaden og den israelske ambassaden.

Også her er de sterke og meget uvanlige signalene på mobilnettet borte.

Stortinget og Kvadraturen

Noen av de mest oppsiktsvekkende signalene, fra det som høyst sannsynlig er falske basestasjoner, kom fra begge sider av Stortinget og i Kvadraturen, ved Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet.

Her registrerte Aftenpostensignalene fra det som kunne være minst fire forskjellige IMSI-catcherefrem til 11. desember.

Også her er de fleste signalene borte. Senderne ved Lille Grensen og krysset Skippergata/Rådhusgata sendte ikke lenger etter publisering.

Kan være i drift

To steder i Oslo sentrum fanget vår nye måling fortsatt opp signaler fra sendere som så ut til å være i aktivitet:

  • Nedre Vollgate, i kort avstand fra Stortinget.

  • Vippetangen i nærheten av Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontor.

Senderne opererte imidlertid på en annen måte enn da Aftenposten målte over flere dager i perioden 3.–11. desember. Nå var signalene langt svakere, og de opererte i et mindre område.

— Noen av de aktive systemene er skrudd av, noen har endret dekningsområde og er gjort mer fokusert, sier Sletsjøe.

Slik forklarer han at noen av systemene fortsatt gir utslag, men nå med lavere og mer fokuserte signaler:

— Det kan være fordi man føler man er på trygg grunn, at det er legale systemer eller at noen har en overenskomst med dem som håndhever. Signalstyrken kan også være skrudd ned for å være vanskeligere å oppdage, sier Sletsjøe.

Se mer om hvordan Aftenposten jobbet i videoen under.

Fikk all informasjon

For å kunne angi nøyaktig hvor de falske basestasjonene står, må man ha adgang til alle bygninger i nærheten, og man trenger et par dager med målinger i nærområdet og i bygninger. Slike undersøkelser er det bare politiet som har myndighet til å utføre

Før Aftenposten publiserte artiklene, fikk alle relevante myndigheter informasjon om funnene og kart som anga hvor senderne kunne være utplassert.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)viste til at man lenge har advart mot slik overvåking og at etterretningsaktiviteten i og mot Norge er høy.

— For PST har det ingen hensikt å prøve å løpe rundt å finne selve utstyret. For oss er det viktig å jobbe forebyggende og redusere sårbarhet, sa Arne Christian Haugstøyl, seksjonsleder ved forebyggende avdeling i PST.

PST ønsket heller ikke ytterligere materiale fra Aftenposten før publisering. Senere sa PST-sjef Benedicte Bjørnland at "Aftenpostens undersøkelse gir grunn til bekymring".

Se video:- Vi har lenge påpekt høy etterretningstrussel mot Norge, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland til Aftenposten da første saken var publisert lørdag 13. desember i fjor:

NSM undersøkte

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)gjennomførte egne undersøkelser dagen før publisering, og bekreftet at de også gjorde funn. Hovedkonklusjonen var at det er sannsynlig at det finnes falske basestasjoner, slik Aftenposten har avslørt.

To døgn senere startet bådePST og Oslo politidistrikt etterforskning.

Den 15. desemberavviste justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp)at de hemmelige basestasjonene Aftenposten har omtalt, kan være lovlig overvåking fra norske sikkerhetsmyndigheter.

Onsdag skal han redegjøre i Stortinget om saken.

Beskriver etterretningstrusselen mot Norge som høy

Hverken Nasjonal sikkerhetsmyndighet eller Politiets sikkerhetstjeneste vil svare på spørsmål om Aftenpostens målinger.

Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier de arbeider kontinuerlig med å forebygge og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhet mot Norge.

-Dette arbeidet omfatter blant annet undersøkelser som PST gjør, og forøvrig har gjort gjennom flere år, for å avdekke om fremmede stater utnytter ulike tekniske metoder, inkludert IMSI-catching, til ulovlig etterretningsvirksomhet. Dette arbeidet er en av grunnene til at PST gjennom flere år har beskrevet etterretningstrusselen mot Norge som høy, sier han.

Startet etterforskning etter sakene og myndighetsrapport

Mandag 15. desember, to og et halvt døgn etter at Aftenposten publiserte den første saken,iverksatte PST etterforskning for å undersøke om opplysningene om falske basestasjoner dreier seg om ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for fremmede stater.

— Jeg vil derfor ikke kommentere detaljer som vil omfattes av etterforskningen. Når det gjelder forklaringer på de tekniske målingene Aftenposten viser til i det kommersielle mobilnettet i Norge, bør andre enn PST eventuelt uttale seg om det, sier Hugubakken.

Se video under:- Dette skulle vi gjerne ha visst før Aftenposten, sa Elisabeth Aarsæther assisterende direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. De kalte inn teleselskapene til krisemøte etter Aftenpostens saker:

Oslo-politiet: - Gjenomfører tekniske og taktiske undersøkelser

Mona Strøm Arnøy, avdelingsdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sier at de av hensyn til den pågående etterforskningen ikke vil besvare avisens spørsmål.

— Det er PST som leder etterforskningen, og vår rolle nå er at vi bistår PST med relevant teknisk personell, sier Arnøy. Oslo politidistrikt startet også etterforskning etter Aftenpostens artikler.

Unni T. Grøndal pressesjef i Oslo-politiet sier de gjennomfører undersøkelser fortløpende både teknisk og taktisk.

— Hvis vi kommer i posisjon til å gjennomføre straffeprosessuelle tiltak, vil vi gjøre det. Når det gjelder den tekniske innsamlingsfasen, koordineres dette gjennom PST, sier hun.