– Du sto oppreist da det virkelig gjaldt. Du sto fremst i krisehåndteringen, og ledet en hel nasjon gjennom den bunnløse sorgen vi opplevde 22. juli. Reiulf (Steen journ.anm.) sa det egentlig best: Du sto som en fakkel i mørket, sa nestleder Helga Pedersen som holdt partiets tale til den avtroppende lederen under lørdagens ekstraordinære landsmøte i Folkets Hus i Oslo.
– Du hjalp oss å sette ord på det vi følte. Du trøstet de som var rammet, og et helt folk i sjokk og fortvilelse. Vi er deg evig takknemlig, Jens, for at du var der da vi trengte deg som mest, fortsatte hun.
Fortsatt et savn
I sin siste tale som partileder kom Stoltenberg selv inn på den rystende fredagen for snart tre år siden. Savnet og tomrommet fortsetter å fylle oss, poengterte han.
– Vi kan ikke få dem tilbake. Men vi kan minnes. Vi kan huske. Vi skal hedre dem.Han fortalte om møtet med ofre og pårørende etter Utøya-massakren, på Svalbard 1. mai i år.
– Der møtte jeg foreldrene og broren til Johannes, jeg møtte foreldrene til Simon og jeg møtte Viljar. Tre unge gutter som delte drømmer, delte engasjement. De reiste sammen til Utøya, sa Stoltenberg.
Johannes og Simon ble drept, Viljar var hardt såret, men overlevde.
– Historien om 22. juli er full av minner om ungdom som Simon og Johannes, full av historier som Viljars. Vi skal ta med oss både savnet og sorgen, men også gleden og livskraften. De kalde, vakre dagene på Svalbard ga også håp og tro. Håp om at vi aldri skal la oss kue.
Pragmatisme
– Det er ikke lett å bli valgt til leder i Arbeiderpartiet. Men det er jammen meg ikke så lett å gå av heller, sa Stoltenberg i sin innledning.
– Jeg har følt et intenst vemod. Likevel, nå føler jeg det går litt bedre. Jeg begynner å venne meg til tanken.
Han tilføyde at partiet kommer til å greie seg utmerket uten ham.
– Det er hardt å innrømme, men det er sant. Sånn er det fordi ingen eier et parti. Vi som er tillitsvalgte har det til låns.
I talen brukte han ellers mye tid på å forklare hva han selv legger i det å være sosialdemokrat. Klima, likestilling og utjevning av sosiale forskjeller ble trukket fram – i likhet med kampen for homofiles rettigheter.
– Jeg er stolt av at jeg var statsminister i den regjeringen som sørget for at homofile får gifte seg med den de elsker, sa Stoltenberg.
Talen kunne betraktes som en oppsummering av hans eget politiske syn. Begrepet pragmatisme sto sentralt .
– Å være pragmatisk er ikke å være idéfattig. Det er å skritt for skritt forene visjon og virkelighet, å kunne gjøre drømmene om til realitet. Det er sosialdemokrati, sa Stoltenberg, som avsluttet med takke partiet for tilliten og ansvaret han er blitt vist.