I noen uker har entreprenørene som bygger firefelts motorvei mellom de to største byene i Vestfold sett på muligheten for å fremskynde åpningen med flere måneder, på oppdrag fra Samferdeslsdepartementet.
Mandag formiddag har statsråd Ketil Solvik-Olsen (Frp) innkalt til pressemøte i Tønsberg. Her forteller han at ferdigstillelse av det siste motorveistykket mellom Oslo og Larvik fremskyndes med fire måneder, skriver Aftenposten.no.
Historisk grep
At veistrekninger står ferdig før planlagt åpning har skjedd før, også i Norge.
Grepet som nå er tatt, med å gjøre avtaler med entreprenører om å øke arbeidsmengden dramatisk gjennom flere uker, er likevel historisk.
Fra å kun jobbe på dagtid skal det nå jobbes døgnet rundt, slik det i lange perioder er gjort der ny E6 og ny dobbeltsporet jernbane bygges langs Mjøsa. — Hva må til av arbeid for å komme i mål?
- Det må stort sett drives døgnkontinuerlig frem til 4. juli. Hadde det vært normal fremdrift ville man asfaltert i slutten av september, og etterpå satt opp skilt. Da ville veien stått klar i slutten av oktober. Men det viser seg at det er mulig å jobbe mer, hver dag. Og været tillater tidligere asfaltering, sier Solvik-Olsen til Aftenposten.
— Vi må betale litt mer, men vi mener det er fornuftig, sier han.
Viser til Aftenpostens omtale
- Hva ble utslagsgivende for grepet Regjeringen nå tar?
- Aftenposten har skrevet mye om dette. Om alle ulykkene som skjer, om forvirrende, midlertidig merking. Om sommeren øker trafikken kraftig, og mange vil kjøre her som ikke gjør det til vanlig.
— Etter at Aftenposten skrev om tempoet i byggingen i 2012 tok vi saken opp i Stortinget. Men de rødgrønne ønsket ikke å forsere byggingen. Vi mener det er fornuftig. Dette er en annen måte å tenke veibygging på.
- Hvordan ser regnestykket ut, utgifter og gevinster?
— Forseringen vil koste oss 35 millioner kroner, moms inkludert. Men med tanke på hva ulykker koster, vil vi bare der spare inn kostnadene. I tillegg vil vi spare mye på at folk slipper å stå i kø, eller kjøre sakte, spesielt om sommeren. Dette er en liten utgift for staten, mens gevinsten er stor.
- Måtte gripe inn
- Har det skjedd før at en regjering har tatt grep i en veisak som dette?
- Det er ingen jeg har snakket med som sier at dette er gjort før. Dette viser at det må legges inn bonusmuligheter for veibyggerne. Veivesenet har fulgt sitt budsjett her, og det er ingen grunn til å kritisere dem. Slik forholdene har vært måtte vi politikere gripe inn for å få fortgang, sier Solvik-Olsen.
Han sier at veien vi åpne med 80 km/t, av hensyn til arbeid som gjenstår langs veien.
- Hva med de digitale skiltene?
— Mange er kommet på lager, og vil være oppe i tide. I starten vil det plusses på med metallskilt, sier statsråden.
Mange har lurt på tidsbruken
Aftenposten har i flere omganger satt fokus på om det lar seg gjøre å fremskynde åpningen av E18-strekket mellom Sandefjord og Tønsberg, som bærer navnet Gulli-Langåker.
Sommeren 2012 ble ansvarlige i Statens vegvesen spurt omhvorfor det ifølge bilister som daglig kjørte strekningen skjedde så lite på byggestrekket.
Prosjektleder Steinar Aspen i Veivesenet protesterte på at byggingen gikk tregt, men sa likevel at det nok lot seg gjøre å spare inn et halvt år.
Rett over nyttår 2014 prøvekjørte Aftenposten strekningen, som dafremsto som langt på vei ferdig.Både entreprenører vi snakket med og Steinar Aspen bekreftet at det praktisk ville la seg gjøre å fremskynde åpning, men at alt lå an til at man skulle holde seg til kontrakten, som tilsa åpning sent i oktober 2014. Så ferdig har strekningen lenge sett ut at det harbidratt til en stygg ulykkesstatistikkmellom Tønsberg og Sandefjord, der bilister misforstår, tror de kjører på firefelts vei og havner i front mot front-kollisjoner.
Også samferdselsministerKetil Solvik-Olsen (Frp) har ønsket å se om veien kan åpnes tidligereenn planlagt, nemlig i oktober 2014. ## Har regnet på muligheten
I to omganger har departementet hans bedt de tre entreprenørene som utvider strekningen fra tofelts vei til firefelts motorvei fortelle hva som skal til for å fremskynde åpningen.
Den 27. februar var entreprenørene og Veivesenet innkalt til møte i departementet, men møtet ga ingen avklaring. Det ble bestemt at det skulle gås en ny runde på muligheter og kostnader.
Det som gjenstår på utbyggingsstrekningen er asfaltering, skilting og ulike tekniske installasjoner. Ikke minst har Veivesenet vært opptatt av at strekningen skal få digitale fartsskilt, og at denne ordningen må testes grundig ut før veien åpnes. De har vegret seg mot å sette opp midlertidige, tradisjonelle skilt.
Ett alternativ har vært å åpne ett felt på «gammel» og ett på «ny» vei, slik at man tidligere får tatt i bruk motorveiens midtdeler.