Mandag 19. juli: To 15-åringer stormer inn i Sparebanken Pluss sine lokaler i Rona utenfor Kristiansand. De truer til seg rundt 40.000 kroner. De er såkalte «kjenninger» av politiet. En av dem er mistenkt for flere ran og tyverier i Kristiansands-området, skriver aftenposten.no.

15-åringene blir pågrepet og senere varetektsfengslet i fire uker.

Under fengslingsmøtet til den ene 15-åringen ba forsvareren om at han skulle bli dømt til husarrest hjemme hos moren. Flere ganger har han stukket av fra husarrest i institusjonen hvor han hører til.

— Det er et alvorlig inngrep mot et barn, sa advokat Alf Tore Nilsen om fengslingen til avisen Fædrelandsvennen.

Les mer om barnevernet i Fædrelandsvennen onsdag.

Mange

Men de er ikke alene om å være barn og havne bak låste dører.

I en kartlegging barneombudet har gjort av situasjonen med bruk av politiarrest overfor mindreårige i landets politidistrikter kommer det frem at:

  • Det var over 1000 tilfeller der barn, de fleste i alderen 15 til 17 år, satt i politiarrest i Norge i fjor. Agder og Oslo er holdt utenfor statistikken, ettersom de ikke har rapportert tall.

  • Minst ti av dem har sittet lenger enn 48 timer. Den innsatte skal i henhold til norsk lov overføres innen to døgn etter pågripelsen, med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig.

  • I tilfellene med lengst oppholdstid på glattcellen har mindreårige sittet på glattcelle i over 80 og 90 timer. Antall barnearrestasjoner varierte fra 0 til 153 i ulike politidistrikter.

Kartleggingsarbeidet til barneombudet har pågått siden i vår. I et brev, som nylig er sendt til justisdepartementet, kaller barneombud Reidar Hjermann antallet arrestasjoner bekymringsfullt og mener de lengste periodene på glattcelle er uakseptable.

Ombudet reagerer på de store forskjellene i antall barnearrestasjoner i de ulike distriktene, og stiller spørsmål ved om det har sammenheng med kapasiteten i barnevernet, eller om distriktet har en døgnbemannet barnevernsvakt.

— Hvis ikke det er godt nok barnevern er erstatningen ofte glattceller, sier Knut Haanes, fungerende barneombud.

Han mener norske myndigheter ikke har rutiner for å overvåke situasjonen.

— Det er bekymringsfullt at mindreårige blir låst inne. Vi ønsker i prinsippet et barnevern som er robust nok til å håndtere den situasjonen disse barna kommer i. Det er det viktigste for å få dette tallet ned.

Ny kritikk

Norsk praksis for bruk av politiarrest og varetekt er i flere år blitt kraftig kritisert fra internasjonale organer, blant annet FNs torturkomité i 2007 og 2008, og Europarådets torturkomité i 2006. Også Sivilombudsmannen har fulgt situasjonen over lang tid.

Senest i januar i år fikk Norge kritikk av FNs barnekomité fordi antall barn i politiarrest har økt.

Brudd

FNs Barnekonvensjon slår fast at barn kun skal fengsles som en siste utvei og for kortest mulig tid, samtidig som plasseringen skal ta hensyn til personenes unge alder.

— Norge har ratifisert FNs barnekonvensjon og det er FN som overvåker om den følges. Jeg vil si at en bekymring som kommer derfra i aller høyeste grad er alvorlig, sier Haanes.

Derfor ber barneombudet nå justisdepartementet om en kartlegging av sittetiden i politiarrest for barn.

Alternativer

Ifølge statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) er departementet i gang med å gjøre en etterkontroll av reglene for bruk av politiarrest.

— Når det gjelder barn, er det enda større grunn til å være både tilbakeholden ved bruken og påpasselig med at man ikke holder barn lenge, sier Aas-Hansen.

Ifølge statssekretæren er de alt i gang med å forberede en ny lovproposisjon om barn og straff hvor de vil vurdere reglene for bruk av politiarrest for mindreårige.

— Vi ønsker å begrense bruk av fengsel for barn under 18 år ikke bare i selve straffegjennomføringen, men også bruk av politiarrest og varetekt. Men å unngå det helt klarer vi ikke, fordi det ikke er så mange alternativer, sier hun. Barna som blir satt på glattcelle er stort sett mellom 15 og 17 år og siktet for ran, vold og hærverk av så alvorlig grad at politiet pågriper dem.

— Ombudet mener norske myndigheter ikke har noen rutiner for å overvåke situasjonen?

— Jeg ønsker at vi får en diskusjon i fagetatene, først og fremst Politidirektoratet (POD). Jeg ser absolutt argumentene for at man har en særskilt oppmerksomhet rettet mot barn. Dette kommer vi til å se på sammen med POD, sier Aas-Hansen.

Oppgir ikke tall

Da Barneombudet ba om denne oversikten, ga Politidirektoratet et samlet svar på vegne av distriktene. Ifølge ombudet kom oversikten tilbake uten tall fra Oslo og Agder. Aftenposten har gitt Oslo-politiet to dager til å komme med tallene, uten resultat. Det totale antallet barn i arrest er dermed langt høyere enn oversikten viser.

— Tar vi med tallene fra Oslo og Agder vil jeg anta at tallet er over det dobbelte. Barn er en særlig utsatt gruppe og når barneombudet omtaler dette som bekymringsfullt er han svært forsiktig. Dette er oppsiktsvekkende og skremmende, sier Frode Sulland, leder av Forsvarergruppen av 1977. Han mener utviklingen er i strid med både Barnekonvensjonen og straffeprosessloven.

— Politiet griper inn fordi ingen andre etater gjør det, eller har tilstrekkelig ressurser. Det er uakseptabelt at arresten skal være løsningen i slike situasjoner, sier Sulland.

Advokat Bendik Falch-Koslung jobber med strafferett, barnevernsrett og barne- og familierett.

Han mener tallene i Barneombudets undersøkelser er bekymringsverdige.

— Tallet i seg selv indikerer en manglende respekt for Barnekonvensjonen. Å plassere barn i politiarrest bør unngås for enhver pris. Det er utfordringer med barnekriminelle, men andre land greier å løse dette bedre, sier han.