Vil åpne flere Ikea-hus i Oslo-regionen

Ikea har lenge ønsket å bygge flere varehus i Oslo-området. Men planene blir stadig utsatt på grunn av lang behandlingstid og trege norske myndigheter.

— Vi åpner gjerne i morgen, sier Ikeas konsernsjef, Mikael Ohlsson til Aftenposten. Sjefen for 127000 ansatte i over 40 land er for første gang i Norge som konsernsjef.

— Det tar veldig lang tid fra vi får ideen om å åpne et nytt varehus i Norge og til vi kan åpne, sier Ikea-sjefen.

Ohlsson liker nordmenn, som er blant verdens ivrigste Ikea-kunder. Dessuten er en av hans sønner – med det norskklingende navnet Fredrik Sverre – født på 17. mai. Han fyller 13 år, forteller Mikael Ohlsson, mens han tar en slurk kaffe i kantinen i Ikea-varehuset på Slependen i Asker.

Tredobler arealet

Ikea arbeider også med planer om et varehus i Larvik og ser på lengre sikt på mulighetene i Nord-Norge, forteller Ohlsson.

Antallet kvadratmeter i hele Norge skal tredobles.

- Føler du at det er for mye byråkrati, for eksempel i Oslo-regionen?

— Ja ... jeg har hatt mye kontakt med Norge opp gjennom årene, sier Ohlsson, som har jobbet i Ikea siden 1979. Han tenker seg om.

— Vi legger usedvanlig mye vekt på miljøforholdene når vi bygger nytt eller utvider varehusene. Som her i Asker: Vi bruker jordvarme, og matavfallet blir kompost. Og til tross for dette tar altså etableringer og utvidelser lengre tid i Norge enn jeg synes det bør gjøre, sier Ohlsson på sin Skåne-dialekt.

Ikea kan jobbe raskere med utvidelsene selv i et land som Frankrike enn i Norge, mener Ohlsson. Det franske byråkratiet er kjent og fryktet i hele EU.

Uten dress

53-åringen går rundt i pullover i Ikea-huset på Slependen og småprater med de ansatte i varehuset. Etableringen i Nesbru var sin tid Ikea-gründer Ingvald Kamprads første store etablering utenfor det svenske hjemmemarkedet.

Ohlsson har jobbet tett sammen med Kamprad, som fortsatt er «seniorrådgiver» i møbelkonsernet som er blitt en av verdens ledende merkevarer. Den daglige ledelsen har Kamprad forlengst overlatt til en konsernledelse der Ohlsson har sittet siden 1995. — Hvis vi skal klage på noe i Norge, må det være at vi sliter med å etablere flere varehus. Vi vil jo gjerne bygge flere av dem, for det er fortsatt langt fra våre varehus til der folk bor i Norge, sier Ohlsson.

— Jeg vet ikke om det er vi som gjør noe feil eller hva det kan være, men det går for lang tid. Sist gang jeg var i Norge for seks-syv år siden, diskuterte vi hvordan vi kunne få et moderne varehus også i Stavanger, med alle miljøaspekter osv. Vi holder fortsatt på å diskutere hvordan vi kan få det til, sier han.

— I Oslo-området vil vi gjerne åpne nye varehus og modernisere varehuset på Furuset slik vi har gjort her i Asker. Men det tar tid, åpenbart, sier Ohlsson.

- Men er det slik at du møter byråkratiske holdninger, for eksempel i Oslo?

— Jeg konstaterer bare at det tar lang tid, sier Ohlsson.

Solceller

Ikea-sjefen gjentar at han vil ha varehus med så lite miljøpåvirkninger som mulig. –Nå har vi vedtatt at 124 varehus skal få solcellepanel. Vi kjøper vindparker og vurderer nye kjøp i flere land fordi vi vil sørge for forsyningen av fornybar energi selv, sier Ohlsson.

Det er 48 år siden Ikea kom til Oslo-området.

- Hvorfor er Ikea så populært i Norge?

— Vi er idébasert, vi har en visjon om en bedre hverdag, også for folk uten tykke lommebøker. I Sverige og Norge betyr hjemmet mye, og her har vi kommet markedsmessig lengst i kontakten med folk i våre to naboland, sier Ohlsson.

Vi fortsetter å lære av nordmenn. Lærdommene fra Norge om å få kjøkkenet som et samlingspunkt i familien –med flere funksjoner –anvendes av oss over hele verden akkurat nå.

- Kjøper nordmenn de råflotte, dyreste kjøkkenløsningene?

— Selv i Norge finnes det folk med mer drømmer enn penger. Ikea vil alltid være prisbevisst, sier Ohlsson.

Det har gått en diplomat tapt i den mannen.

Startet på gulvet i Sverige

Ikeas konsernsjef Mikael Ohlsson startet på gulvet i Ikea. Han ble ansatt etter en skjebnetung sykkeltur i 1979. Ikea selv liker å fortelle historien om studenten som gjennom tilfeldigheter startet så langt nede i organisasjonen som det gikk an å komme – for så å arbeide seg til topps. En karrière fra lageret til direksjonsrommet er ganske klassisk – ikke minst i et konsern som aldri har vært preget av akademiske skrivebordsøvelser.

Den unge studenten Mikael Ohlsson og hans kjæreste syklet til nærmeste Ikea-varehus og kjøpte møbler da de etablerte sitt lille hjem i Linköping på 1970- tallet. Et par år senere gikk studiene fortsatt bra, men pengene tok slutt. Etter et familieråd tok han sykkelen og reiste den samme veien til det samme Ikea-varehuset i Sverige og spurte om jobb.

Det fikk han, og der ble han. I første omgang var han i teppeavdelingen i Linköping. Senere ble han sjef for varehuset i Sundsvall, før karrièren skjøt skikkelig fart.

Ohlsson ble landsjef i Belgia og Canada før han ble øverste ansvarlige for det svenske hjemmemarkedet. Han bodde i Spania og ledet virksomheten i Sør-Europa og Nord-Amerika. I snart 17 år har han sittet i konsernledelsen og vært konsernsjef siden 2009. ## Kamprad

I sin tid jobbet han tett sammen med grunnleggeren Ingvar Kamprad.

- Det må være store sko å fylle etter Kamprad?

— Ingvar er jo fortsatt med – og ingen kan etterfølge ham. Ingvar er spesiell, gründer og entreprenør som han er. Hans evne til å se virkeligheten fremfor teoriene og hente lærdom fra kundene er en del av selve grunnlaget for Ikea. Ohlsson er blant veteranene i Ikea. Han er ikke alene om å bli i møbelkonsernet. – De fleste blir lenge i Ikea. Mange opplever at det alltid er noe nytt å jobbe med, mener Ohlsson.

Krever skikkelig forarbeid

— Det har vært noen runder med Ikea om utvidelsene i Groruddalen, sier informasjonssjef Dagny Gärtner Hovig i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Hun kjenner ikke til andre konkrete Ikea-prosjekter i regionen.

- Kan slike prosesser ta for lang tid?

— Jeg tror egentlig ikke det. Ellers kan vi komme til å angre senere.

Det er nødvendig med et skikkelig forarbeid før man sier ja eller nei til slike store varehus. Tenk på de store virkningene som varehus og kjøpesentre får på omgivelsene, enten det er for varehandelen i strøket eller trafikkstrømningene, sier Hovig.