Nå fortsetter jakten på medskyldige. Så langt har politiet måttet slippe fri de fleste arresterte, skriver Aftenposten.
Gjennom påskedagene har det vært en strøm av nyheter fra Belgia, om husundersøkelser, arrestasjoner, siktelser, løslatelser og varetektsfengslinger. Politiet er forsiktig med hvor mye informasjon de slipper ut, derfor er det vanskelig å vite sikkert hvor mange som fortsatt er varetektsfengslet og hvilke spor etterforskerne følger.
Hvor mange ble drept i Brussel, og hvor kom de fra?
Mandag ble det kjent at dødstallet etter angrepene mot flyplassen og metrostasjonen har steget til 35. Fortsatt ligger 96 ofre på sykehus, 55 på intensivavdelinger og faren er stor for at dødstallet stiger.
Minst 28 av dødsofrene er identifisert, meldte avisen de Standaard mandag. Av dem døde 15 på flyplassen. Seks var belgiske. De andre kom fra Sverige, Nederland, USA, Tyskland, Frankrike og Kina. De 13 identifiserte dødsofrene fra metrostasjonen Maalbeek var fra Belgia, Sverige, Italia og Storbritannia.
Myndighetene er forsiktige med å navngi ofrene til de er 100 prosent sikre på identiteten, og på at de pårørende er varslet. De minner om at fransk politi var for tidlig ute med navn på ofre etter terroren der. Identifiseringen tar tid på grunn av de store ødeleggelsene. Det er nødvendig med DNA-profiler for å identifisere flere av ofrene.
Hvem var gjerningsmennene?
To av terroristene var brødrene Ibrahim og Khalid El Bakraoui. Begge var ute på prøve etter dommer for alminnelig kriminalitet. Sommeren 2015 ble Ibrahim arrestert i Tyrkia, mistenkt for å ville slutte seg til IS. Belgias ambassade ble varslet om at han skulle sendes hjem via Nederland. Men ingen gjorde noe for å følge ham opp. Også Khalid hadde brutt vilkårene for prøveløslatelse og skulle vært fengslet igjen. Begge deltok i selvmordsangrepene.
Videobildene fra flyplassen viser Ibrahim sammen med to andre. Den ene var trolig Najim Laachraoui, som sprengte seg selv. Tredjemann var kledd i hvit jakke og hatt.
Hvor mange er arrestert og siktet for angrepene?
Gjennom påskehelgen har det vært en lang rekke husundersøkelser og arrestasjoner, ikke bare i Belgia, men også i Frankrike, Tyskland, Nederland og Italia. De aller fleste ble satt fri igjen etter kort tid. Søndag gjennomførte belgisk politi 13 husundersøkelser. De tok med seg ni personer til avhør. Av disse ble seks sluppet fri. De tre andre er fortsatt i varetekt.Umiddelbart etter bombene på flyplassen ble det innledet klappjakt på «mannen med hatten», som ble fanget opp på videokamera sammen med de to selvmordsbomberne.
Lørdag ble frilansjournalisten Faycal C arrestert og siktet, mistenkt for å være mannen. Mandag ble han satt fri, og jakten fortsatte.
Hva er forbindelsen mellom terrorangrepene i Paris i november 2015 og bombene i Brussel?
Fredag før palmesøndag ble 26 år gamle Salah Abdeslam arrestert etter en dramatisk politiaksjon i Brussel. Han er mistenkt for å ha deltatt under terrorangrepene i Paris. Abdeslams plan var å sprenge seg selv i luften utenfor fotballarenaen Stade de France. I stedet reiste han hjem til Brussel.
En av det belgiske politiets teorier har vært at Abdeslam planla nye aksjoner i Belgia. Da han ble arrestert fryktet de medsammensvorne at han skulle sprekke under avhør, derfor fremskyndet de selvmordsaksjonene. Hvordan påvirker angrepene belgisk politikk?
Belgisk politikk preges av den dype splittelsen mellom nederlandsktalende i Flandern og fransktalende i Vallonia. At landet er delt og har sterkt desentraliserte myndigheter kan ha bidratt til at politiet og etterretningsvesenet ikke samarbeider godt nok.
Da pøbel fra den flamske delen av landet forstyrret en minnestund i Brussel søndag, sa borgermester Yvan Mayeur at «det var ikke inntrykket av Brussel som ble skadet, men Flandern som kom og skitnet det til med sine ekstremister».
Både innenriks— og justisministeren har tilbudt seg å gå av. Men statsminister Charles Michel innvilget ikke avskjedssøknadene. De må svare for hvordan politiet kunne la brødrene Ibrahim og Khalid El Bakraoui være på frifot, etter gjentatte brudd på vilkårene for prøveløslatelse. Tirsdag i påskeuken utførte de to brødrene selvmordsaksjoner.
Kilder er hovedsakelig avisene de Standaard og de Morgen.