Forrige uke fikk elevene på Nordahl Grieg videregående skole en spørreundersøkelse på læringsportalen It's learning. I undersøkelsen svarer de spurte blant annet på om hvor ofte de intimbarberer seg, om de får røde nupper av barberingen og om det er viktig at partneren barberer seg nedentil.
Dette ligger innenfor intimsfæren, og hva er det neste de skal spørre om?
Elevene skal lage et livsstilsmagasin for ungdom hvor denne undersøkelsen er et av prosjektene deres.
En bekymret far har kontaktet BT.
— Dette ligger innenfor intimsfæren, og hva er det neste de skal spørre om? De skal jo utdanne gode elever, og jeg synes de legger listen noe lavt, sier faren, som ikke ønsker å stå frem med navnet av hensyn til barnet sitt.
Fare for kobling
Juridisk rådgiver i Datatilsynet, Andreas J. Hofstad, er skeptisk til at slike spørsmål stilles gjennom skolens læringsportaler på nett.
— Det første spørsmålet er om dette egentlig er noe skolen burde spørre elevene om. Og om de skal spørre, må de være helt sikre på at svarene ikke kan kobles til elevene, sier han.
Elevene synes sikkert dette er morsomt, men det kan jo plutselig skli ut
Rådgiveren mener at om det ligger en mulighet for en slik kobling, er det viktig at en spørreundersøkelse ikke presenteres som anonym.
— Dette må også komme klart frem for elevene som skal besvare spørsmålene, slik at de vet hva de går til. Skolen har ansvaret for å velge et forsvarlig verktøy.
IP-adresser
Hofstad fremhever at ungdom er en sårbar gruppe og at spørsmålene er på kanten.
— Elevene synes sikkert dette er morsomt, men det kan jo plutselig skli ut.
Han tror det er vanskelig å komme unna IP-adresser i elektroniske spørreundersøkelser. I dette tilfellet ble spørsmålene samlet inn via et Google-program.
— Google vet hvem som har svart hva. Det er kanskje ingen fare for at Google leverer ut de koblingene, men skolen bør ha et bevisst forhold til hvilke verktøy de bruker, sier Hofstad.
Faglig begrunnet
Joachim Laberg er lektor på skolens medielinje og veileder for eleven som har gjennomført undersøkelsen.
— Med de verktøyene vi har, er det ikke mulig å finne ut hvem som har svart hva, sier han, og understreker at arbeidet er seriøst og faglig begrunnet.
— Dette bygger på en yrkesrettet pedagogikk der det elevene produserer, bør ligne mest mulig på det arbeidet som gjøres i media ellers, sier han.
- Er det ønskelig med sex-fokuset i norske medier?
— Personlig vil jeg jo si nei, men samtidig skal vi lære dem å bli medieprodusenter. Kanskje skal elevene en dag jobbe i et livsstilsmagasin og får beskjed om å skrive en sånn sak. Da har de trening, sier Laberg.
Både tabloide og seriøse
Han forteller at lærerne har diskutert anonymitet, sjanger, tema og metode, men ikke det moralske ved prosjektet i forkant.
— Vi så ikke på dette som så ille, og mente det ikke er foretatt noen overtramp. Når artikkelen blir skrevet, og elevene jobber med vinkling og formuleringer, da kommer det noen diskusjoner.
Han understreker at han ikke bagatelliserer kritikken fra Datatilsynet.
— Vi sjekket nettsiden til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste om det var meldeplikt og unngikk helt bevisst å spørre om personlige opplysninger utover kjønn og vaner.
Han mener det er feil å bruke denne saken til å tematisere datasikkerhet.
— Dette handler i utgangspunktet om en moralsk kritikk, ikke om datasikkerhet.