Avviser Judas- evangeliet

VATIKANSTATEN: — Judas var en grådig løgner, sa paven under påskegudstjenesten i Peterskirken.

— For Judas var det makt og suksess, og kun det, som tiltrakk ham ved Jesus. Kjærlighet veide ikke særlig tungt hos Judas, postulerte pave Benedict XVI, ifølge den britiske avisen The Guardian.

Egen versjon

Det skapte bølger denne måneden da amerikanske National Geographic Society slapp nyheten om et hittil ukjent dokument, datert tilbake til 300 e.Kr, som skulle være Judas Iskariots egen nedtegnelse om tiden sammen med Jesus.

I "Judas-evangeliet" fortelles det at Judas og Jesus hadde inngått en hemmelig pakt, og at forræderiet var nøye planlagt av disse to.

Kunsthandleren som skaffet National Geographic det 1700 år gamle papyruset, hevdet selv at hun var utvalgt av Judas "for å gi ham oppreisning", ifølge New York Times.

Så bare jordisk Jesus

Teologer har debattert Judas og hans rolle gjennom århundrene. En av teoriene som er lansert, er at Judas, ved å tvinge fram en pågripelse av Jesus, hadde håpt at Jesus ville bruke sine overnaturlige krefter for å unnslippe romermakten.

Judas så bare en menneskelig Jesus, ikke den guddommelige siden, derfor forventet Judas at Jesu plan var å overta jordisk herredømme.

Det kan ha vært denne teorien paven "nikket" til ved å henvise til Judas og hans maktbegjær, men ellers holder paven seg til en streng,ortodoks tolkning av Judas-spørsmålet, mener den italienske vatikanspesialisten Vittorio Messori i en artikkel i tidsskriftet Corriere della Sella.

Konservativ

— Pengene var viktigere for Judas enn fellesskap med Jesus, viktigere enn Gud og hans kjærlighet. Løgnene hans kastet ham ned i en spiral av forherdelse. Det var umulig for Judas å omvende seg, han kastet vekk sitt allerede ødelagte liv, sa paven under en messe i Johannes-basilikaen, der det var tydelig at intensjonen var å henvise til Judas-evangeliet, uten at det ble sagt rett ut.

Pave Benedikt XVI har med dette utfallet posisjonert seg langt mer konservativt enn sin forgjenger, Johannes Paul II, som holdt døren åpen for alternative Judas-tolkninger.