— Jeg husker at vi satt til langt på natt under klimatoppmøtet i Lima i fjor og diskuterte om det skulle settes et komma i en av formuleringene i slutteksten fra møtet. Det ble ikke oppnådd enighet. Slik kan vi ikke holde på i disse viktige forhandlingene, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til Bergens Tidende.

Under et møte med et førtitall ministerkolleger i Paris mandag, tok Sundtoft et oppgjør med den omstendelige pirkingen og flikkingen på formuleringer i forhandlingene om en ny, internasjonal klimaavtale. De ørkesløse og utmattende diskusjonene har ridd de årlige FN-toppmøtene som en mare gjennom mange år.

Sterkere styring

— Mitt budskap på ministerkonferansen her i Paris er at vi må komme bort fra denne måten å forhandle på. Det trengs sterkere politisk styring for å sikre at man ikke går seg vill i diskusjonene om detaljer. Vi må gi klare politiske signaler. Vi har nådd et punkt der vi må være pragmatiske og fleksible for å finne løsninger, sier Sundtoft.

Klimabyråkrater og -forhandlere var frem til sist helg samlet i Bonn for å meisle ut rammeverket til en ny klimaavtale. Denne avtalen skal etter planen vedtas i desember, når ministre fra over 190 land møtes i Paris. Men det er fortsatt en rekke snubletråder og uløste konfliktsaker.

— Vi har i virkeligheten bare fem forhandlingsdager igjen før ministre fra hele verden kommer til Paris. Nå er det på tide å sette en felles retning. Vi må være mer direkte, men på en vennlig måte, sier statsråd Sundtoft.

Fortsatt optimist

FNs generalsekretær Ban Ki-moon er oppgitt over forhandlingene som han mener beveger seg «i sneglefart».

Statsråd Tine Sundtoft deler mye av frustrasjonen.

— Men jeg er fortsatt optimist når det gjelder å få på plass en internasjonal klimaavtale i Paris, sier hun.

Et av de mest trøblete temaene i forhandlingene heter «tap og skade». Essensen er om fattige land skal få kompensasjon for naturkatastrofer som er forårsaket av klimaendringer.

— Mange utviklingsland krever at en slik kompensasjonsordning må inn som egen pilar under klimakonvensjonen, på linje med utslippskutt og klimatilpasning. Dette er et veldig krevende tema i forhandlingene, sier Aslak Brun, som leder den norske forhandlingsdelegasjonen.

Hvem skal få penger?

Norge og flere andre rike land mener at en slik kompensasjonsordning reiser flere nye problemstillinger.

— Er det for eksempel riktig at de landene som har gjort minst for å forebygge skader, skal få mest penger gjennom en slik kompensasjonsordning, spør Brun.

Norge og andre rike land i OECD-gruppen mener «tap og skade» ivaretas gjennom å styrke et arbeidsprogram som tidligere er vedtatt i klimaforhandlingene og som skal evalueres senere. Det er ikke u-landene fornøyd med.

— De krever at en slik kompensasjonsordning blir del av en ny, bindende folkerettslig avtale i Paris, sier Brun.