– Vi har hatt diskusjoner med temperatur, men for det meste har stemningen i forhandlingene vært god. Vi har funnet løsninger sammen. Dette er politikk på sitt beste, sier statsminister Erna Solberg.

– Denne plattformen rigger Norge for den grønne omstillingen, og denne regjeringen blir også mer sosialliberal, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

EKSTERN LENKE: Les hele regjeringsplattformen

Skei Grande trekker frem fire saker som hun er spesielt glad for å ha fått på plass:

  • Lofoten, Vesterålen, Senja, Jan Mayen, iskanten, Skagerak og Mørefeltene holdes fri for oljevirksomhet fram til høsten 2021.

  • Gratis halvdagsplass i SFO for barn i lavinntektsfamilier etter modell fra barnehager.

  • Rusreform etter modell fra Portugal.

  • Inkluderingsdugnad for å få flere i arbeid og flere integrert i det norske samfunn.

I plattformen står det også at en blågrønn regjering vil åpne for at veibruksavgiften på diesel kan økes dersom det viser seg nødvendig for å nå målet om at 100 prosent av nybilsalget er nullutslippsbiler i 2025.

– Merinntektene ved eventuell avgiftsøkning skal benyttes til å redusere trafikkforsikringsavgiften (tidligere årsavgiften) med tilsvarende sum, heter det i plattformen.

I plattformen pekes det på seks hovedutfordringer i tiden framover:

  1. Vi skal omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på.

  2. Oppfylle Norges klimaforpliktelser

  3. Skape et inkluderende arbeidsliv

  4. Sikre gode og bærekraftige velferdsordninger

  5. Redusere fattigdom og utenforskap

  6. Gjennomføre et integreringsløft

Dette sier plattformen om jobbskaping:

Skape flere jobber:

Det må bli lettere å skape nye arbeidsplasser og mer lønnsomt å investere i norske bedrifter. Norge trenger flere ben å stå på økonomisk, derfor må vi skape nye jobber i flere næringer. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. En H/Frp/V-regjering vil blant annet:

  • Fortsette å redusere skattenivået.

  • Øke bunnfradraget og rabatten for arbeidende kapital i formueskatten.

  • Legg til rette for ansattes medeierskap ved å Styrke den generelle ordningen for gunstig kjøp og tildeling av aksjer og opsjoner i egen bedrift.

  • Evaluere skattefunnordningen og vurdere forbedringer.

  • Fortsette å redusere næringslivet kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler. Målet er reduserte kostnader på 10 mrd. kroner i perioden 2017-2021.

  • Vurdere hvordan staten kan bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital, herunder vurdere ordninger knyttet til såkornfond/presåkornfond.

  • Videreutvikle Katapult-ordningen for å stimulere til mer og raskere innovasjon, samt utvikling og deling av kompetanse.

  • Legge til rette for testfasiliteter for utvikling og bruk av ny teknologi i alle næringer.

  • Arbeide for å utvikle havnæringene.

  • Styrke Norge som sjømatnasjon og sikre god markedsadgang for norske produkter.

  • Utvikle norsk næringsliv gjennom satsing på klimateknologi som kan være lønnsom over tid.

  • Legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass, blant annet gjennom forutsigbare rammevilkår.

Dette sier plattformen om miljøpolitikk:

Grønnere Norge:

Norge må omstille seg slik at vi når våre klimaforpliktelser og tar vare på naturen. Det må satses på ny grønn teknologi, forurenser må betale og vi må utvikle markeder for nullutslippsløsninger.

En H/Frp/V-regjering vil blant annet:

  • Kutte norske klimautslipp med 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor i samarbeid med EU. Innfasing av ny teknologi, teknologiutvikging og CO2-prising vil være hovedvirkemidler for å oppnå dette målet.

  • Videreføre arbeidet med CO2-fond for næringslivet.

  • Forsterke og profesjonalisere innsatsen mot marin forsøpling, ved blant annet å øke støtten til ulike former for oppryddingstiltak.

  • Legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge.

  • Legge til grunn at nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.

  • Fortsette utbyggingen av effektive løsninger for kollektivtransport, gange og sykkel i byområdene gjennom etableringen av byvekstavtaler og belønningsordninger i tråd med NTP.

Dette sier plattformen om innvandring og integrering:

Regjeringen vil:

  • Sikre rask behandling av asylsøknader uten at det går på bekostning av rettssikkerheten til asylsøkerne.

  • Videreføre gode ordninger for tvangsprostituerte og ofre for menneskehandel.

  • Opprettholde innsatsen på tvangsretur av utlendinger uten lovlig opphold, og legge til rette for mer assistert retur.

  • Bedre tilbudet til enslige mindreårige med midlertidig opphold gjennom styrket innsats for oppsporing av familie, og opplæring som er relevant ved retur, for eksempel gjennom tilpasset videregående opplæring.

  • Prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering.

  • Videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger og øke det ytterligere hvis dagens ankomsttall fortsetter. Dette må sees i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer.

  • Arbeide for å etablere omsorgssentre i hjemlandet.

  • Bidra til å forebygge konflikter og behov for migrasjon gjennom sterk internasjonal innsats, og koble Norge sterkere på de europeiske prosessene for et felles europeisk system som også kan innebære etablering av felles asylsentre utenfor EU og styrking av Schengenlandenes yttergrense.

  • Fortsatt sørge for rask bosetting av flyktninger.

  • Videreføre en differensiert mottaksstruktur med blant annet ankomstmottak, integreringsmottak og returmottak, tilpasset asylsøkernes og samfunnets behov.

  • At barn i større grad blir hørt muntlig ved behandling av klager i utlendingssaker.

  • Innføre dobbelt statsborgerskap.

  • Legge til grunn at ved familieinnvandring til Norge må man kunne forsørge seg selv, eller bli forsørget av den man gjenforenes med.

  • Gjennomgå regelverk og praksis og fremme tiltak for å forhindre proformaekteskap, flerkoneri og gjentagende familieinnvandring.

  • Bruke DNA-testing i alle saker for å avklare slektskap i forbindelse med familiegjenforening.

  • At statsborgerskap i Norge skal henge høyt. Det er til gunst for alle dersom tildeling av statsborgerskap også er innrettet slik at det er integreringsfremmende. Derfor vil regjeringen foreslå endringer i statsborgerloven for å oppnå dette. Regjeringen vil utrede og endre statsborgerloven slik at det som hovedregel er åtte års botid for å få statsborgerskap. Det innføres et unntak for personer som etter fastsatte kriterier er selvforsørget og botidskravet for disse settes til seks år. De som har unntak fra dagens hovedkrav og anerkjente flyktninger beholder gjeldende botidskrav.

  • Styrke innsatsen for å avdekke personer som har fått opphold i Norge på falske premisser.

  • Videreføre innsatsen for å tilbakekalle tillatelser når beskyttelsesbehovet er bortfalt.

  • Opprettholde midlertidig grensekontroll så lenge den sikkerhetspolitiske situasjonen krever det.

  • Redusere gebyr ved familiegjenforening for personer med flyktningstatus.

  • Sikre gode rettshjelpsordninger.

  • Gjøre en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet.

  • Ha raskere og enklere prosedyrer for å søke om arbeidstillatelse, visum og forlengelse og fornyelse av arbeidstillatelser.

  • Åpne for flere arbeidsinnvandrere med relevant kompetanse fra land utenfor EØS.

I oppfølgingen av Stortingets vedtak 14.11.2017 knyttet til enslige mindreårige asylsøkere, legge til grunn alder ved opprinnelig vedtakstidspunkt i den nye søknadsprosessen. En effektiv integreringspolitikk Integrering er en toveisprosess hvor myndighetene skal sikre gode muligheter og den enkelte innvandrer må stille opp med egeninnsats. Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse, og innvandrere med fluktbakgrunn står i altfor stor grad utenfor arbeidslivet. Regjeringen vil prioritere arbeidet med å sørge for at innvandrere med fluktbakgrunn raskere kommer i arbeid ved å stimulere til arbeid og å stille krav.

Regjeringen vil gjennomføre en helhetlig reform av integreringsfeltet for å få raskere og bedre resultater. En utfordring for mange innvandrere som skal ut i jobb, er at de mangler nettverk. Regjeringen vil derfor legge til rette for ordninger i arbeidslivet for høyt utdannede innvandrere som kan gjøre overgangen til arbeid enklere. Arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere kommer straks inn i et arbeids- eller familienettverk når de kommer til Norge. Asylsøkere plasseres imidlertid på mottak mens de venter på behandling av asylsøknaden. Lang saksbehandlingstid gir lang ventetid før man bosettes i en kommune.

Regjeringen mener derfor at en fremtidig differensiert mottaksstruktur er avgjørende for å starte integreringsprosessen raskest mulig for asylsøkere med høy sannsynlighet for opphold. En god integreringsprosess og et velfungerende samfunn forutsetter en felles forståelse for norsk samfunn og kultur. Det er en selvfølge at det stilles krav til norskkunnskap og forståelse for det norske samfunnet for de som oppholder seg i Norge over tid. Dette krever en særlig innsats fra hver enkelt av de som skal leve i Norge. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet, og regjeringen vil legge til rette for at disse har gode rammevilkår for virksomheten sin. Å bruke ansiktsdekkende plagg er ikke en rettighet, men det er heller ikke forbudt. Alle mennesker må kunne identifiseres ved behov, og det skal ikke tillates bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og undervisningssituasjoner.

Regjeringen vil:

  • Reformere introduksjonsprogrammet med tydelige forventninger til gode resultater og mer arbeidsrettede tiltak.

  • Innføre empowerment-kurs for kvinner som en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet.

  • Vurdere nye modeller for introduksjonsstønaden med mål om raskere fullføring for deltakerne, for eksempel gjennom sluttbonuser ved fullført program.

  • Gjøre det lettere å kombinere deltakelse i introduksjonsprogrammet og ordinært arbeid.

  • Kombinere språkopplæring med arbeidspraksis.

  • Arbeide for å fornye og forbedre norskopplæringen, slik at alle får et godt grunnlag for læring og for deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv.

  • Gi arbeidsgiver styringsrett til å nekte ansatte å bruke ansiktsdekkende plagg i arbeidstiden.

  • Vurdere ordninger der private eller ideelle organisasjoner kan tilby hele eller deler av introduksjonsprogrammet.

  • Gjøre unntak fra vilkåret om dokumentert identitet for rett til å ta arbeid som asylsøker dersom søkeren deltar i et integreringsfremmende program i regi av UDI.

  • Videreføre og styrke ordninger som Jobbsjansen.

  • At undervisningen ikke skal kunne kjønnsdeles av kulturelle og religiøse årsaker. Det har en egenverdi i at jenter og gutter har felles undervisning i alle fag.

  • Innføre en ordning der personer som etter fem års oppholdstillatelse mottar kommunale ytelser og støtteordninger, ikke er i arbeid, og som ikke har tilfredsstillende norskkunnskap, får en aktivitetsplikt til å delta på språkopplæring. 22

  • Gjøre det enklere for innvandrere å få godkjent utdannelse fra hjemlandet, eksempelvis helseutdanning.

  • Videreføre ordningen med at personer som takker nei til arbeid av religiøs overbevisning skal fratas offentlig støtte.

  • Sikre at alle barn gjennomfører en obligatorisk test av norskkunnskaper ved 4-årskontroll.

  • Gjennomføre forsøk med anonyme søknader i staten.

  • Tilby norskundervisningen og samfunnsundervisningen som inngår i introduksjonsprogrammet til arbeidsinnvandrere fra EØS mot egenbetaling.

  • Sørge for at elever som kommer til landet uten fullført grunnskole, ikke overføres fra mottaksklasser til ordinære klasser før de behersker norsk godt nok.

EKSTERN LENKE: Les mer om regjeringasplattformen her

Den historiske beslutningen ble tatt etter at Venstres landsstyremøte og stortingsgruppen sa ja til den fremforhandlede regjeringsplattformen søndag ettermiddag.

– I Venstres landsstyre var forslag til ny plattform veldig godt mottatt, og gruppen har fattet et vedtak og sier ja til plattformen. Nå drar jeg ut på Jeløya og håper de to andre damene kommer med like gode vedtak og da kan vi legge fram det vi har blitt enige om, sa Venstre-leder Trine Skei Grande på vei ut fra Moss hotell, der hun i nær fire timer hadde orientert landsstyret om den nye regjeringserklæringen.

Hun ble deretter kjørt av gårde mot Jeløy Radio, der en felles pressekonferanse med Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen er varslet senere i dag.

Kort tid etter Venstres ja, kom Siv Jensen med en bekreftelse på at Frp ønsker dem velkommen inn i regjering.

– Fremskrittspartiets landsstyre har enstemmig kommet fram til dette, etter en god og grundig diskusjon, sier Jensen.

– En gledens dag

Venstres landsmøte startet klokken 11 på Moss hotell. Etter et snaut tre timers møte marsjerte partiets stortingsgruppe ut fra landsstyremøte for å fatte et vedtak. Etter snaue 20 minutter marsjerte de tilbake til landsstyret igjen. Kort tid etter kom Venstre-lederen ut og fortalte at det blir et ja fra Venstre.

Venstres landsstyremedlemmer uttrykte spenning og store forventninger på vei inn til Moss Hotel hvor partileder Trine Skei Grande satt klar til å orientere dem.

– Jeg tror det kan bli en gledens dag for Venstre, sa stortingsrepresentant og landsstyremedlem Abid Raja på vei inn til møtet.

Det har vært sterke uenigheter internt i Venstre om partiet i det hele tatt skulle gå inn i regjeringsforhandlinger. Raja mener den framforhandlede plattformen må vise at den gir Venstre større mulighet til å påvirke ved å gå inn i regjering enn å stå utenfor, dersom tvilerne skal overbevises.

– Frir til KrF

Ifølge flere medier er den nye regjeringserklæringen på 85 sider, ti sider lenger enn Sundvolden-erklæringen som Frp og Høyre forhandlet fram i 2013.

Forhandlingene startet 2. januar, men lite har lekket ut underveis. For en uke siden varslet imidlertid de tre partiene at de var enige om en inkluderingsdugnad for å få flere i jobb.

Ved siden av innvandringspolitikk, har klimapolitikk, grønt skatteskifte, oljevirksomhet og eiendomsskatt blitt framholdt som de vanskeligste sakene i forhandlingene.

Ifølge kilder VG har snakket med skal regjeringsplattformen også være utformet slik at den skal friste KrF til å slutte seg til regjeringen senere.

– Det vil bli satt av plass til KrF, sier en kilde med innsyn i prosessen til VG.

Statsminister Erna Solberg har flere ganger, også etter at KrF forlot sonderingene i fjor høst, sagt at hun fastholder sin drøm om en borgerlig flertallsregjering.

Den utvidede regjeringen har ikke flertall i Stortinget, og vil være avhengig av støtte fra KrF eller andre partier for å få gjennomført regjeringsplattformen.