Forretningsmannen Vladimir Jevtusjenkov har en formue på rundt 40— 50 milliarder norske kroner, og er dermed en av verdens rikeste personer. Til nå.

Forretningsmannen Vladimir Jevtusjenkov har en formue på rundt 40–50 milliarder norske kroner. Foto: NTB Scanpix

Den 65 år gamle russeren kontrollerer konglomeratet Sistema, som blant annet står bak oljeselskapet Bashneft. Nå har han blitt satt i husarrest, og verdien på aksjene i selskapet har falt dramatisk.Den offisielle forklaringen på husarresten er at Vladimir Jevtusjenkov er mistenkt for hvitvasking av penger, noe Sistema benekter. Flere anser husarresten som et forsøk på å tvinge Jevtusjenkov til å gi fra seg sitt velfungerende, private oljeselskap til det statseide selskapet Rosneft, som nå er rammet av vestlige sanksjoner.

— Tidligere i sommer var det rykter om at Rosneft ville kjøpe Jevtusjenkovs oljeselskap. Intensjonen med husarresten kan være å tvinge ham til å selge selskapet for spottpris, sier den russisktalende eksdiplomaten Ian Bond, som er utenrikspolitisk direktør i tenketanken Centre for European Reform.

Minner om...

I 2003 ble rikmannen og regimekritikeren Mikhail Khodorkovskij utsatt for lignende anklager. Til tross for internasjonale protester over manglende rettssikkerhet, endte Khodorkovskij i fengsel. Han ble først løslatt i desember, etter press fra blant annet den tidligere tyske visekansleren og utenriksministeren Hans-Dietrich Genscher.

Nå utgjør den nye saken mot Vladimir Jevtusjenkov et «ytterst alvorlig slag mot investeringsklimaet i Russland», sier tidligere visestatsminister Anatolij Tsjubajs, som minner om at den russiske økonomien «balanserer på kanten av resesjon og stagnasjon».

Tapt seg betydelig

Russlands allerede svake økonomi er blant annet under press fra sanksjonene som vestlige land har innført som følge av russisk aggresjon i Ukraina. I tillegg har landets valuta tapt seg betydelig i verdi i forhold til dollaren i løpet av de siste månedene. Den tyske avisen Der Welt skriver om et Russland som er på vei mot en «gigantisk finanskrise».

Tidligere finansminister Aleksej Kudrin advarer også om at landets økonomi kan ende i resesjon. Vesten forsøker å begrense russernes lånemuligheter, som kan føre til at regjeringen ikke når forventningene om en økonomisk vekst på 0,5 prosent i 2015. — Sanksjonene vil påvirke økonomien i opptil to år, fordi de har svekket investeringsmulighetene, sier Aleksej Kudrin ifølge nyhetsbyrået Reuters.

I Washington tar Det hvite hus gjerne æren for at fallet i valutakursen viser tegn på sykdom i den russiske økonomien.

— Det er bevis på at Russland betaler en høy pris, sier talsperson Josh Earnest til Reuters.

Russisk isolasjon

På lang sikt ser det ut til at Russland taper for et overlegent Vesten, mener Olaf Boehnke, direktør for tenketanken European Council on Foreign Relations i Berlin.

President Vladimir Putin har med sin foreldede strategi også skutt seg selv i foten på andre områder, mener Boehnke. Putin har blitt en ufrivillig jordmor for en NATO-reform, og blant annet Polen er nå klare til å øke sitt forsvarsbudsjett - noe som nok ikke er i Russlands interesse.

— NATO trengte ikke engang å lage nye strategier. De kunne bare hente frem planene fra 1960-tallet, sier Olaf Boehnke.

Russlands forsøk på å skape tettere bånd med Asia kan også lide.

— Han skremmer alle. Folk stoler ikke på ham. Etter annekteringen av Krim i Ukraina, hører man folk i Kina dra paralleller til Sovjetunionens invasjon av Mongolia, sier Boehnke om den russiske lederen.

Andre er langt mer kritiske til at det er USA og EUs sanksjoner som har presset den russiske økonomien.

— Putin har fått alt han ønsket seg, sier senioranalytiker Marius Laurinavicius fra tenketanken Eastern Europe Studies Centre i Litauen.

Ikke bare har Putin lykkes i å annektere Krim-halvøya. Der hvor Vesten og Ukraina har stått fast på at ethvert land har retten til å bestemme sin egen innenriks- og utenrikspolitikk, så er virkeligheten i dag en helt annen, ifølge Laurinavicius.

— Putin dikterer hele prosessen, sier han.

Det ukrainske parlamentet stemte forrige mandag ja til en avtale som de neste tre årene gir de prorussiske separatistene i øst mer selvstendighet.