Det er som å se på et kunstverk. Ansiktet til Lena Marie Hansen (35) er fullt av tatoveringer. Mannen Lucifer el Grande (30) har enda flere.
– Det er jo kult, og har blitt en del av meg, sier Lena Marie.
Alltid skilt meg ut
Det er ett år siden Lena Marie og Lucifer gifta seg på Rjukan.
Hun er innstilt som nytt medlem til menighetsrådet, og tidligere i år var både hun og mannen omtalt i reportasjen «Trynefaktoren» i Aftenposten.
– Jeg har alltid skilt meg litt ut. Man må tørre å være den man har lyst til å være.
Lena Marie, som jobber som helsefagarbeider, forteller om negative kommentarer hun har fått etter at hun sa ja til å stille til valg i menighetsrådet.
– Jeg er vant til at folk dømmer meg på grunn av utseendet.
Hun var 21 år og sammen med en tatovør da hun fikk sin første tatovering. Det starta med en på hver pupp. Hun har ikke tall på hvor mange tatoveringer hun har nå, men hun fikk den første i ansiktet for tre år siden.
– Tatoveringene uttrykker livshistorien min.
Elska en utfordring
I 2020-21 kom Lucifer inn i livet hennes. De delte fascinasjonen for tatoveringer, og hadde fulgt hverandre på Tik Tok og Snapchat. Etter «Trynefaktoren» begynte de å prate sammen.
– Jeg var vel litt flørtende, sier Lucifer, opprinnelig fra Drammen.
Lena Marie gjorde seg kostbar.
– Hun var ganske rett fram i starten, og sa hun ikke ville ha noen kjæreste, forteller han.
Etter et 10 år langt forhold syntes Lena Marie hun hadde det bra alene.
– Og jeg elska en utfordring, sier Lucifer, og smiler.
Og en dag snudde Lena Marie og ville møtes. Det tok ikke lang tid før de skjønte at de måtte finne en løsning på den lange reiseveien mellom Rjukan og Drammen. Juni 2022 gifta de seg.
– Det har vært deilig å flytte hit. Det er rolig her, et helt anna miljø på et lite sted, sier Lucifer.
Han jobber i butikk og får sjelden kommentarer på tatoveringene.
– Alle her er jo vant til henne.
Lucifer fikk sin første tatovering som 16-åring.
– Jeg flytta til Drammen. Der så jeg mange kule bikere og falt for fristelsen. Det starta med et sverd i ansiktet.
Det vonde
– Jeg vil ha flere tatoveringer, men anbefaler ingen å gjøre som meg, sier Lena Marie.
– Hvorfor?
– Jeg angrer ikke, men det er jo mange som kan angre. Man må tenke seg nøye om. Det er lurt at man kan dekke til tatoveringen(e), og ansiktet bør ikke være det første stedet en plasserer en tatovering.
Lucifer forteller at han har mista muligheter til jobber.
– Når det er 200 søkere til en jobb i Drammen, og en av søkerne ser ut som meg, så blir ikke jeg valgt ut.
Folk tenker sitt, men Lena Marie har lært ungene sine at de kan se ut som de vil så lenge man er snill.
– Jeg bryr meg ikke om folk som slenger ut dritt.
De forstår imidlertid begge to at folk kan være skeptiske.
– Kriminelle har jo ofte mange tatoveringer. De ser litt annerledes og skremmende ut. Ser du 666 eller kors i fjeset på noen så tenker du; den karen må jo være litt rar, sier Lucifer, og smiler bort til kona som har disse tatoveringene i ansiktet.
Hun forteller at 666 representerer det vonde i livet hennes, og at korset står for det gode.
– Jeg var narkoman fra jeg var 14 til 24 år, og inn og ut av mange behandlinger. Når jeg ser folk med tatoveringer kan jeg selv tenke at personen har gått på dop, og at de har en trøblete barndom bak seg. Og det stemmer jo med meg. Det er en del av fortida mi.
Lena Marie hadde lenge en drøm om å få jobbe med narkomane.
– Det er stor forskjell på å møte en som har opplevd det selv, og en som bare har lest om det i en bok.
Inkluderende kirke
Lucifer har ikke samme bakgrunn som kona, selv om han også eksperimenterte litt i oppveksten.
– Jeg festa mye, men var aldri avhengig av noe. Jeg jobba i et tatoveringsstudio fordi jeg likte tatoveringer og stilen.
At Lena Marie nå vil inn i menighetsrådet støtter han fullt ut.
– I Bibelen står det at en ikke skal dømme andre, så de som kommenterer negativt går imot sin egen Bibel, sier han.
Lena Marie mener religion er roten til mye vondt.
– Mange gjemmer seg bak religion, men det er samtidig mange hyggelige kristne. Presten her for eksempel; han er en ekte kristen. En kjempekoselig mann, som har sagt han håper jeg kommer inn i menighetsrådet.
Hun ønsker å jobbe for en mer inkluderende kirke.
– Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har vært mye med tidligere, men nå kan jeg være med.
Paret blir garantert værende i verdensarvbyen.
– Jeg flytter ikke fra Rjukan. Den lille familien min her betyr alt for meg. Det er heller ikke sikkert det er lett å finne seg jobb en annen plass. Det er her tryggheten min er, sier Lena Marie.
– Og jeg blir her fordi kona mi er her, og fordi det er deilig å bo her, sier Lucifer.