Schæferen Ayla ble nesten 12 år og Arne Eriksen velger å være åpen om hvordan han som travel pensjonist glemte at hunden var festet på tilhengerfestet på bilen.
Det var varmt onsdag for en uke siden og veteran Saaben sto parkert slik at hun kunne ligge i skyggen av garasjen. Da Eriksen skulle hente kona på jobb, glemte han at hunden var bundet til bilen.
– Ayla var ikke så sprek lenger. Før ville hun kommet løpende, men etter at hun var blitt eldre var hun ikke lenger så sprek. Sannsynligvis sov hun på den andre siden av bilen og jeg tenkte ikke over at jeg hadde satt båndet på hengerfestet.
Da Eriksen kjørte av gårde med hunden på slep, var det flere som så hva som skjedde og varslet politiet. Da han hadde kjørt et stykke og oppdaget hva som var skjedd levde hunden fortsatt, men skadene var så store at hun måtte avlives.
– Det er så forferdelig å tenke på. Hun skulle ikke avslutte livet på den måten. Dette er helt og holdent min feil. Dette har også gått hardt inn på resten av familien. Min yngste sønn på 16 år har gitt meg en velfortjent overhaling. Ayla var ikke bare en hund, hun var et familiemedlem som vi var så glad i. Jeg savner henne veldig og er full av anger, sier han.
Håper mange leser
– Jeg minnes alle de fine stundene og hvor flott og livsglad hund hun var. Tok tometers sprang ned i vannet fra brygga da hun var yngre og var fremdeles med på turer på to-tre kilometer, forteller han.
Arne Eriksen håper hans historie blir lest av mange og at den kan være med å forhindre liknende tragedier.
Ayla var Eriksens tredje schæfer og han tror ikke det blir den siste.
– Men etter tapet av henne trenger vi tid på oss før det blir en ny hund, sier han.
Arne Eriksen har skrevet et leserinnlegg hvor han forteller om hunden og ulykken. Der skriver han blant annet:
«Jeg kalte deg for godjenta mi, fordi du var den snilleste og fineste jenta jeg har hatt. Hver morgen jeg kom til deg, møtte du meg med de store brune øynene, og ørene på stilk. Og hvor du var vakker!»