Den over 60 kilometer lange kolonnen med russiske militærkjøretøy utenfor Kyiv, befinner seg fortsatt rundt 30 kilometer fra byen og har knapt beveget seg de siste tre dagene.

Eksperter er usikre på om Russland bevisst holder styrkene tilbake, eller om det skyldes ukrainsk motstand, mekaniske problemer eller sviktende forsyningslinjer.

Fortsatt meldes det om sporadiske luftangrep i byen, men noe russisk stormløp er det ennå ikke snakk om.

Inntok by

En liten ukrainsk gutt på flukt sammen med familien, venter på å gå om bord i en buss på grensa til Slovakia. Foto: AP / NTB

Russiske styrker skal til nå bare ha tatt kontroll over en større by i Ukraina, strategisk viktige Kherson ved munningen av elva Dipro som deler Ukraina i to.

Torsdag fortsatte imidlertid angrepene mot havnebyen Mariupol ved Azovhavet, som nå er omringet av russiskstøttede separatister fra Donetsk.

Forsvarsdepartementet i Kyiv fastholder at byen fortsatt er under ukrainsk kontroll, men under «ubønnhørlige» luftangrep og uten strømforsyning. Den russiske forsvarsledelsen opplyste torsdag at det er opprettet en korridor for sivile som forlater området.

De russiske angrepene fortsetter også mot Ukrainas nest største by Kharkiv, som er hjem for rundt 1,4 millioner mennesker. Ifølge myndighetene rettes angrepene både mot boligområder og militære mål og offentlige bygninger.

Landgangsstyrke

Mange av Kyivs innbyggere tilbringer dager og netter i tilfluktsrom og på T-banen, av frykt for nye russiske angrep. Foto: AP / NTB

Også mot den strategisk viktige havnebyen Odesa ved Svartehavet har Russland trappet opp luftangrepene de siste dagene, og det fryktes nå at de russiske styrkene vil komme sjøveien.

En konvoi av åtte russiske marinefartøy befinner seg nå utenfor kysten av Odesa, blant annet et stort landgangsfartøy i Roputsja-klassen, ifølge The Guardian.

Dersom Russland tar kontroll over Odesa, vil det både være en militærstrategisk og økonomisk katastrofe for Ukraina.

Masseflukt

Over 1 million ukrainske flyktninger har nå tatt seg over grensa til naboland. Disse ankom torsdag Ungarns hovedstad Budapest med tog. Foto: MTI / AP / NTB

I takt med de russiske angrepene, fortsetter masseflukten fra ukrainske byer. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har over en million mennesker nå søkt tilflukt i naboland, og minst like mange skal være på flukt i eget land.

UNHCR har tidligere anslått at opptil fire millioner ukrainere kan komme til å flykte, men har advart om at tallet kan bli enda høyere.

Situasjonen ved grenseovergangene er kaotisk, og myndigheter og hjelpearbeidere kjemper døgnet rundt for å skaffe flyktningene nok mat, vann og tak over hodet.

Nødhjelpslagrene inne i Ukraina er nå i ferd med å gå tomme, advarer hjelpeorganisasjoner.

Forhandlinger

Mens krigen raser videre, møtes utsendinger fra Russland og Ukraina til nye samtaler.

President Vladimir Putins nære medarbeider Vladimir Medinskij leder den russiske delegasjonen og opplyste torsdag til nyhetsbyrået Interfax at de var på vei til Hviterussland.

Ukraina har bekreftet at samtalene skal holdes vest i Hviterussland, men uten å si så mye mer.

Den første forhandlingsrunden ble holdt i Hviterussland mandag og pågikk i sju timer, men var tilsynelatende resultatløs.

Skal få betale

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gjentatte ganger krevd våpenhvile, og torsdag lovet han at Russland skal få betale for alt det de ødelegger.

– Vi skal gjenreise hvert eneste hus, hver eneste gate, hver eneste by, sier han i en video.

– Lær dere ordene oppreisning og erstatning. Dere skal få betale for alt dere har gjort mot landet vårt, mot hver eneste ukrainer, og det helt og fullt, sier Zelenskyj.

Lavrov advarer

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov holdt torsdag pressekonferanse i Moskva og advarte Vesten mot å leke med tanken på atomkrig.

Lavrov viste blant annet til uttalelser fra USAs president Joe Biden og Storbritannias utenriksminister Liz Truss, om at alternativet til strenge sanksjoner mot Russland vil være en tredje verdenskrig.

En slik krig vil ifølge Lavrov bli utkjempet med atomvåpen, men er ikke noe alternativ sett med russiske øyne, understreker han.

– Jeg vil få understreke at disse uttalelsene kommer fra vestlige politikere, det er de som antyder atomkrig, dette er ikke noe russere tenker på, sa han.

Utsetter rakettest

USA forsøkte på sin side å dempe spenningen ved å avlyse en planlagt test av en interkontinental rakett som kan utstyres med kjernefysisk stridshode.

– For å demonstrere at vi ikke har noen intensjoner om å gjennomføre noen som helst handlinger som kan misforstås eller bli misbrukt, så har forsvarssjefen gitt ordre om at ukas planlagte test av den interkontinentale Minute Man III-raketten skal utsettes, sa Pentagon-talsmannen John Kirby.

Gransker krigsforbrytelser

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) etterforsker nå potensielle krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Ukraina.

Domstolens hovedanklager Karim Khan bekrefter at ICC har begynt å samle beviser.

– Det er rimelig grunnlag for å tro at både påståtte krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten har blitt begått i Ukraina siden 2014, har Khan tidligere sagt.

Amnesty International og andre menneskerettsorganisasjoner har konkludert med det samme og viser blant annet til at det er benyttet klasebomber mot sivile mål.