KRISTIANSAND: I september sjekket fvn.no hvordan det sto til med rettskrivingen på butikkplakater i Kristiansand sentrum.

Vi fant godt over 50 særskrevne ord (på folkemunne oftest omtalt som orddelingsfeil) på en drøy time:

"Høst nytt", "sommer varer" og "boble jakke" var blant de groteske eksemplene vi fant på plakatene.

SE BILDESERIEN HER: "Ord delings feil"

Særskriving oppstår når et sammensatt ord (f.eks. "orddeling" deles opp og skrives i to ord eller flere). Orddelingsfeil er egentlig når bindestrek mangler eller settes feil ved linjeskift, men brukes ofte på folkemunne om fenomenet særskriving.

Seks av ti skrev "super viktig"

Språkviter Kristin Andvik Hoaas ved Universitetet i Oslo har forsket på hvorfor vi særskriver.

I forrige nummer av Språknytt, som utgis av Språkrådet, forteller hun om funn i en undersøkelse foretatt blant elever på videregående skole.

En diktat som inneholdt 82 sammensatte ord ble lest opp for 65 elever.

60 prosent av elevene delte ord som "kjempesannsynlig", "superviktig" og "superkarakterer". Og skrev altså "kjempe sannsynlig", "super viktig" og "super karakterer".

— Det er helt tydelig at skriving av sammensatte ord er et problem for mange elever, og det kan se ut som om lange ord er mer utsatt for særskriving enn korte sammensetninger, konkluderer Hoaas med.

KRISTIANSAND RUTEBILSTASJON: Hvorfor har man skrevet pakkeekspedisjon i to ord? FOTO: AMUND HESTSVEEN Komplekse ord vanskeligst

Da det sammensatte ordet "fem-i-én-minnekortleser" ble lest opp under diktaten, var det kun tre av 65 elever som klarte å skrive det korrekt.

Nærmere 20 ulike skrivemåter ble registrert blant informantene.

— Det ser altså ut til at innslag av spesielle faktorer som tall, forkortelser og navn gjør mange av elevene usikre på hvor ordgrensene går, skriver Hoaas.

Selv ord med såkalt fuge-s ble delt av mange: "Yrkes veiledning" og "nettverks kort" ble hyppig skrevet av informantene.

Også blant studenter

Førstelektor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Agder, Magnhild Vollan, undersøkte i 2007 hele 248 studenttekster, og fant en rekke særskrivinger i studentenes språk.

Godt under ti prosent av studentene hadde tekster uten særskriving, og grovt regnet halvparten av studentene hadde fem særskrivinger eller flere i tekstene sine.

De fleste av funnene (82 %) var substantivfeil, og noen av funnene var:

"'Alene foreldre", "begreps avklaring", "danse kurs", "enkelt eleven", "handlings planer", "hjem land", og "samtale arket".

Norskundervisning?

  • De som har skrevet tekstene, har gått mange år på skole, og derfor kan det være nærliggende å spørre om dette har sammenheng med norskundervisningen, skriver Vollan.

Og hun stiller følgende spørsmål til slutt i undersøkelsen:

— Har skriveopplæringa i seinere tid vært prega av liten vekt på ortografi og stor vekt på andre deler av skriveprosessen og tekstarbeidet?

DISKUTÉR: Er det for lite fokus på rettskriving i skolen?