En tredel av befolkningen i Syria er drevet på flukt. Tilstanden er preget av sult, sykdom og elendighet, og halvparten av landets barn går ikke lengre på skole. I forstedene til Damaskus spiser desperate syrere hunder og katter. Landets bruttonasjonalprodukt har falt med en tredel. Mer enn hver femte syriske familie har minst en dag i uken ikke mat, mer enn halvparten av landets sykehus er stengt eller ligger i ruiner. Forrige uke ble det også offisielt bekreftet at polio, sykdommen som lenge har vært utryddet, har kommet tilbake i Syria.
— Det er nesten umulig å beskrive hvor ille det står til i Syria, og statistikker og tabeller gir bare en oversikt. Bak tallene ligger vanvittige lidelser, sier den syriske analytikeren Jihad Yazigi, som er sjefredaktør for det økonomiske nettmagasinet Syrian Report.
Kollaps
Situasjonen i Syria understrekes i en omfattende FN-rapport ble offentliggjort sist uke, om den sosioøkonomiske tilstanden i landet. «Den væpnede konflikten har skapt en humanitær krise av enorme dimensjoner», står det i rapporten. Den beskriver hvordan økonomien, utdannelsessystemet, helsevesenet og øvrige deler av samfunnsstrukturen har kollapset under borgerkrigen.
FN og andre hjelpeorganisasjoner forsøker å hjelpe de mest utsatte i landet, men de mangler penger og flere steder når ikke nødhjelpen fram. FN har bedt om 1,5 million dollar – godt over åtte milliarder kroner – til å hjelpe de cirka fem millioner internt fordrevne i Syria. Det er halvparten så mye som verdensorganisasjonen har bedt om til de over to millioner flyktningene utenfor Syria.
Forskjellen skyldes at prinsippene for FNs støtte, internt i suverene stater til den lokale befolkningen, er tiltenkt som bidrag til regjeringens egen innsats. Krigen har allerede kostet landet mer enn 550 milliarder kroner – omtrent halvannet års bruttonasjonalprodukt før konflikten begynte, og det vil ta tid å komme tilbake til en normalitet.
— Selv i beste fall vil det ta 7-10 år å komme tilbake til nivået fra 2010. Så det er et helt tiår eller halvannet, som er tapt allerede, sier Yazigi.
En tapt generasjon
Enda mer bekymringsverdig, ifølge Yazigi, er de over to millioner syrere som har flyktet og den katastrofale tilstanden i skolevesenet, som betyr at hvert annet syrisk barn ikke lengre får undervisning.
— Mange av de godt utdannede har flyktet og vil ikke komme tilbake til et land i ruiner, uten muligheter, og med stor usikkerhet. Vi har allerede mistet store deler av den intellektuelle eliten. Samtidig vil det være vanskelig å oppspore de hundretusener av barn som i flere år ikke har gått på skole, og få dem tilbake inn i utdannelsessystemet når det er på plass. De risikerer å bli en permanent ikke utdannet underklasse, sier han.
Med Somalia
Det har ikke lyktes å komme til en enighet om å møtes til fredsforhandlinger i Genève. Imens fortsetter borgerkrigen for fullt. Ifølge eksperter er Assad-regimet er i ferd med å innlede en ny offensiv mot opprørerne i Qalamoun-området mellom Damaskus og Homs. Situasjonen kan bli verre.
— Det er alltid et lengre fall, sier Yazigi.
— Dersom borgerkrigen fortsetter ett år eller mer vil Syria «havne i bunnen av utviklingslisten, nede sammen med land som Somalia og Yemen», sa Omar Abdelaziz al-Hallaj, som er syrisk bistandsrådgiver, til et møte i Beirut nylig.
Det er en nesten ufattelig utvikling for et tradisjonsrikt land, som for bare to år siden nesten var selvforsynt med mat og medisin, og var kjent i regionen for sitt gode utdannelsessystem og sosiale sikkerhetsnett.