OSLO: Tall Aftenposten.no har fått tilgang til viser at den totale summen for politiets bidrag i forbindelse med at Pål Refsdal ble kidnappet av lokale Talibankrigere i den utilgjengelige Kunar-provinsen var 359.287 kroner og 47 øre.

Kostnadene innebærer reise for flere politifolk til hovedstaden Kabul, reiseregninger, overtid og tillegg for både ansatte i Afghanistan og politifolk som jobbet på spreng fra Norge mens journalisten ble holdt som fange av en lokal opprørergruppe, «Salafi Taliban».

Norske myndigheter har hevdet at kidnapperne krevde opp mot 2,8 millioner kroner. Refsdal har tidligere fortalt at han etter hvert fikk justert ned pengekravet til 20.000 dollar, cirka 120.000 norske kroner.

Løsepengene ble aldri utbetalt, ifølge Refsdals egen arbeidsgiver, Novemberfilm, og norske myndigheter. I stedet ble det satt i verk en omfattende kriseberedskap som til slutt førte til at journalisten igjen kunne sette bena på norsk jord.

God innsats

I Politidirektoratet sier man seg svært fornøyd med innsatsen for å redde journalisten, som laget en dokumentar med støtte fra NRK.

— Det er klart at det koster å ha folk i beredskap, å bruke de utenom arbeidstiden på hverdager og i forbindelse med helg. Det var ikke bare innsatsen i Kabul som kostet penger, det var også et betydelig antall som jobbet hjemme i Norge, sier sjefsinspektør Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet til Aftenposten.no.

Han viser til at URE-beredskapen er organisert under Utenriksdepartementet og forklarer at politiet til en hver tid har en gruppe med tilgjengelig mannskap.

— Gjør du deg noen tanker om kostnadene?

— Hele poenget er at politiet tenker aldri sånn. Dette er vi pålagt, dette er en beredskap politiet har blitt bedt om å organisere av Justisdepartementet, for å understøtte Utenriksdepartementet, sier Mjølhus.

- Greit

  • Så lenge det var et oppdrag hvor målsettingen var å gjøre et journalistisk arbeid, synes jeg det er greit at det offentlige tar de omkostningene. Jeg synes det er riktig og viktig at Utenriksdepartementet hjelper til når norske journalister er i problemer i utlandet, sier Kjetil Johnsen i Novemberfilm.

Han forteller at den norske ambassaden aldri kom med noen konkrete oppfordringer til Refsdal om ikke å reise inn i Kunar-provinsen.

— Vi fikk aldri noen advarsel eller pålegg å rette oss etter fra ambassaden. Det er en utbredt misforståelse som har festet seg, sier Johnsen.

UD uten oversikt

I Utenriksdepartementet er det ikke laget noen tilsvarende oversikt, men det totalet antallet involvert var omtrent hundre personer, mens politiet bare har 24 i beredskap. Dermed var den totale kostnaden sannsynligvis langt høyere

— Utenriksdepartementet har ikke gjort noe overslag over kostnader knyttet til utenrikstjenestens arbeid med Refsdal-saken, sier underdirektør Ragnhild Imerslund i Utenriksdepartementet til Aftenposten.no.

Underdirektøren bekrefter også at det ikke vil være aktuelt for departementet å be Refsdal eller hans oppdragsgiver, Novemberfilm, å betale den store regningen etter kidnappings-dramaet i Afghanistan.

— Dette er ikke et spørsmål som det arbeides videre med.

Vurderer

Nå vurderer Utenriksdepartementet om nordmenn som i fremtiden gir blaffen i ofisielle reiseråd kan få en sviende regning i posten, etter at hele UDs kriseberedskap settes inn.

— Departementet foretar nå en gjennomgang en enkelte prinsipielle sider ved bistand til nordmenn i utlandet i ekstraordinære situasjoner, sier Imerslund og avklarer, sier Imerslund.

— På generelt grunnlag vil det bli vurdert om det er tilfeller der det kan være aktuelt å søke å få tilbake utlegg eller erstatning for utgifter som er påløpt og hva som i eventuelt vil være vilkår for et slikt krav.

Dokumentar

Dokumentarfilmen Refsdal laget i Afghanistan er satt opp til sending på NRK i løp av april.

— Da kommer historien om hvordan dramaet utspilte seg i kulissene, varsler Johnsen i Novemberfilm.

Refsdal ønsker selv ikke å kommentere saken, men viser til arbeidsgiver Novemberfilm.