Odd Roger Enoksen (Sp) gikk lørdag av som forsvarsminister etter at en kvinne fortalte sin historie om deres forhold, som begynte da hun var 18 år. Enoksen innledet forholdet til henne da han var olje- og energiminister for drøyt 15 år siden.

Hvordan kan slike saker komme frem i 2022, er det flere som nå spør seg. Selv de som har forsket på hva #metoo-oppgjøret for fem år siden førte til.

Kristin Skare Orgeret er professor ved Oslo Met. Hun har blant annet skrevet boken «Giskesaken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet».

– Jeg er overrasket over at man ikke har fått bedre rutiner på dette, spesielt etter hele #metoo-oppgjøret i 2017, sier hun.

Hun reagerer kraftig på Enoksens uttalelser til VG, der forsvarsministeren mener at kvinnen pushet hans grenser, like mye som han selv pushet hennes.

– Det er ganske absurd at en forsvarsminister ikke forstår hva makt betyr, sier hun.

– Oppgjøret ikke over

Hennes kollega, førsteamanuensis Anja Sletteland, mener at denne saken viser at #metoo-oppgjøret ikke er over. Hun synes det er påfallende at det ikke har vært flere saker de siste årene.

– Jeg vet det er flere historier der ute. Men det er komplisert å stå frem. Folk tør ikke, det blir så mye bråk, sier hun.

Sletteland mener #metoo-oppgjøret ikke endret så mye.

– Men det startet en bevissthet som må til for at folk skal reagere. Oppgjøret har ikke løst problemet, men det har åpnet en mulighet for å håndtere det.

Hun mener denne saken bør bli en anledning til å diskutere hva man kan gjøre for å forhindre og forebygge. Selv mener hun politikere må sendes på kurs. Og det må foretas en nøyere bakgrunnssjekk før folk settes i sentrale maktposisjoner.

– Man bør vite hvilke spørsmål man må stille.

Sletteland etterlyser en kunnskapsheving når det gjelder makt og seksualitet.

– Under #metoo var det veldig mange som begynte å se sin fortid i et nytt lys. Men det er også mange som ikke har klart det eller gjort det. Hva seksuelt maktmisbruk er, må forklares, sier hun.

– Denne saken er en viktig påminnelse om hvordan det er å bli utsatt for maktmisbruk og etterpå se hvordan personer med makt likevel klarer seg gjennom alt. Det kan være traumatisk.

En tung bør

Statsminister Jonas Gahr Støre sa på en pressekonferanse lørdag at Enoksen selv burde fortalt om forholdet tidligere.

Orgeret etterlyser mekanismer og rutiner der man ikke er avhengig av varslernes historier. At man må ha enda bedre rutiner når man ansetter folk i sentrale posisjoner i politikken.

– Man må være utrolig bevisst på å komme til bunns i disse sakene. Dette handler om rutinene man har i ansettelsesprosesser og intervjuer, sier hun.

Orgeret håper historien kan være en ny vekker. Hun reagerer på at man fremdeles, i 2022, er avhengig av varslernes historier.

– Vi er nødt til å fortsette å snakke om de helt grunnleggende tingene som Metoo la for dagen. Nemlig at dette handler om maktmisbruk, sier hun.

– Og det er et paradoks. For all erfaring viser at det er vanskelig å stå frem. Hvis historiene skal ha slagkraft er man avhengig av å stå frem med navn. Det er en tung bør å bære, mener Orgeret.

– Endres ikke av én kampanje

Sosiolog Hanna Helseth har skrevet boken «Håndbok i seksuell trakassering». Hun mener debatten rundt Enoksens avgang viser at man i stadig større grad problematiserer hva makt kan føre til.

– En konsekvens av #metoo er at man setter større spørsmålstegn ved relasjonen eldre, mektig mann og ung jente. Dette skjer fordi #metoo har stilt et skarpt spørsmål ved en sentral del av vår kultur, sier hun.

– Men dette endres ikke av én kampanje alene.