Varselet kom i et hastemøte mellom Forsvarets etterretningstjeneste og PST 20. juni i fjor. Der opplyste E-tjenesten PST om at de nylig hadde mottatt informasjon om en person som ønsket å komme i kontakt med IS i forbindelse med en planlagt «operasjon», mest sannsynlig et terrorangrep i Norge.
E-tjenesten mente at denne personen mest sannsynlig var Arfan Bhatti. Både PST og E-tjenesten visste at Bhatti var i utlandet. Dermed mener evalueringsutvalget at det var nærliggende å tenke at noen andre enn Bhatti skulle gjennomføre angrepet i Norge.
Etter masseskytingen mot utestedene Per på hjørnet og London pub i Oslo sentrum natt til 25. juni i fjor, ble det bestemt at politiets innsats skulle evalueres. I dag kom rapporten.
Den fillerister jobben Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gjorde i forkant av angrepet. Utvalget som har evaluert jobben som ble gjort, mener blant annet at hele angrepet kunne ha vært avverget.
Kunne identifisert Matapour
Utvalget mener at dersom PST, på bakgrunn av varselet fra E-tjenesten, hadde undersøkt hvem som kunne være en mulig utøver av et slikt angrep i Norge, ville de trolig ha identifisert norskiraneren Zaniar Matapour som én av få kandidater. Han hadde en kjent relasjon til Bhatti.
Det kommer også anbefalinger internt om at man bør undersøke adferd og aktivitet i Bhattis nærmeste krets i Norge. Utvalget mener at PST kunne iverksatt spaning mot Matapour i dagene frem mot angrepet.
Disse anbefalingene blir ikke tatt tak i, ifølge rapporten. PST mener de trenger mer konkret informasjon fra E-tjenesten. PST undersøkte dermed aldri hvem som kunne være en mulig utøver av et angrep som Bhatti var involvert i, viser rapporten.
I stedet forsøkte PST å finne ut av om det kunne være en annen person enn Bhatti som ønsket å komme i kontakt med IS. Utvalget mener én mulig årsak til dette var en generell skepsis i deler av PST til informasjonen og vurderingene som ble delt av E-tjenesten.
De sjekker heller ikke Bhattis aktiviteter i sosiale medier og fanger ikke opp at han alt den 14. juni la ut et bilde av et brennende pride-flagg.
Det blir de først kjent med fredag ettermiddag 24. juni i et nytt møte med E-tjenesten. Men ingen på dette møte knytter Bhattis Facebook-post til pride-markeringen som pågår i Oslo og i resten av landet.
Ber Mehl trekke seg
– Hvor mye mer kan du svikte? Statsråden har det parlamentariske ansvaret. Jeg kjenner ikke til noe mer alvorlig svikt man kan gjøre. Hvor blind kan man være?
Det sier Sigurd Klomsæt, bistandsadvokat for flere av de som ble rammet av terroren. Han omtaler funnene i rapporten som en «kjempeskandale». Og han mener justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) må ta sin hatt og gå, sammen med de ansvarlige i PSTs ledelse. Det har Mehl avvist.
Både statsminister Jonas Gahr Støre og Mehl omtaler rapporten som alvorlig.
– Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har i dag bedt PST og Politidirektoratet om møte i morgen tidlig for å få deres forsikringer om at rapporten følges opp raskt, sier Støre til VG.
Mehl vil også redegjøre for Stortinget om rapporten.
Der må hun stå skolerett for opposisjonen, som reagerte kraftig da funnene i rapporten ble offentliggjort. Høyres justispolitiske talsperson, Sveinung Stensland, sier konklusjonen om at angrepet kunne vært unngått «ikke er til å leve med».
Justisministeren har tidligere fått kritikk for ikke å omtale skytingen som et terrorangrep. Nå gikk hun langt i å si at hun mener angrepet var terror.
– Angrepet fremstår som et terrorangrep, og har fått konsekvenser som et terrorangrep. Det har tatt liv og skapt frykt. Det er en utrygghet der ute nå som jeg ikke kan akseptere, sa hun.
Etter å ha mottatt rapporten beklaget PST-sjef Beate Gangås til de etterlatte og pårørende etter skytingen.
– Vi klarte ikke å stanse angrepet. Vi beklager de feilvurderingene som ble begått og de konsekvensene det fikk, sa Gangås.
Bhatti siktet
To personer ble drept i angrepet. Og 25 ble skadet. Zaniar Matapour ble pågrepet på stedet og er siktet for skytingen. Han har ikke latt seg avhøre av politiet.
Også Arfan Bhatti og to andre personer er siktet i saken. Alle nekter straffskyld. Bhatti er siktet for medvirkning til grov terror. Maksstraffen for denne siktelsen er 30 år. Politiet mener at den norske islamisten har sendt og mottatt chat-meldinger som kobler ham til skytingen i fjor sommer.