Astra Zeneca-vaksinen er satt på pause i Norge. En ekspertgruppe ser på konsekvensene av å bruke eller ikke bruke denne og andre virusvektor-vaksiner. Astra Zeneca-vaksinen er satt på pause i Norge. En ekspertgruppe ser på konsekvensene av å bruke eller ikke bruke denne og andre virusvektor-vaksiner. Foto: Henry Nicholls, Reuters/NTB

To leger i 30–40 årene fikk alvorlig blodpropp nesten en måned etter vaksinering. Hadde de ikke vært leger, ville det trolig ikke blitt oppdaget.

(AFTENPOSTEN): To unge, friske leger fikk påvist dyp venetrombose (alvorlig blodpropp) så lenge som 27 og 29 dager etter at de fikk Astra Zeneca-vaksinen. Det kommer frem i en artikkel i Legetidsskriftet.

To leger, en kvinne i 30-årene og en mann i 40-årene, ble vaksinert med Astra Zeneca-vaksinen. Begge fikk påvist dyp venetrombose – ofte kalt alvorlig blodpropp - så sent som 27 og 29 dager etter vaksinasjon.

De hadde ikke det samme spesielle og dramatiske symptombildet som de andre pasientene som har fått de alvorlige bivirkningene av vaksinen.

Det er konstatert en klar sammenheng mellom vaksinen og tilfeller av alvorlig blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger.

De rapporterte tilfellene har imidlertid funnet sted innen 14 dager etter vaksinasjon. Det påpeker to artikkelforfattere i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening.

Det hadde gått 16 dager da den kvinnelige legen fikk punktformede blødninger på to fingre. Men ettersom det nå var gått over 14 dager, og hun var i god allmenntilstand, oppsøkte hun ikke lege og tok heller ingen prøver.

Artikkelforfatterne, Helene Brenna Haakonsen og Ann Nystedt, er leger ved Sørlandet sykehus i Arendal.

De konkluderer med at de to pasientene sannsynligvis ikke ville blitt diagnostisert dersom de ikke selv var leger. «Det er tankevekkende,» skriver de.

«Vanlige» pasienter ville blitt sendt hjem

– Hva ville skjedd hvis de to pasientene ikke hadde vært leger?

– Som leger var de to bekymret for symptomene sine. De oppsto akkurat idet mediene skrev om de alvorlige bivirkningene, sier overlege Ann Nystedt. Hun er overlege på Radiologisk avdeling på Sørlandet sykehus og kollega med de to.

– Selv om rutineundersøkelsene ikke viste tegn til blodpropp, valgte vi å følge dem opp videre. Blodprøvene som kan indikere blodpropp, ga ikke utslag. Heller ikke en kombinasjon av fysiske funn og sykehistorie, såkalt Wells skåre, viste noe unormalt. Dermed ville «vanlige» pasienter ganske sikkert blitt sendt hjem uten ultralydundersøkelse.

Hun sier de selvfølgelig ikke kan bevise at blodproppene legene fikk i leggen, er utløst av vaksinen. - Men vi reagerte da de kom med nøyaktig samme symptombilde etter vaksinasjon, sier hun.

De to ble satt på blodfortynnende medikamenter for å løse opp blodproppene. Proppene var så store at de lett kunne løsne og sette seg fast i lungene (lungeemboli). Det er en potensielt livstruende tilstand.

Vis fakta ↓
Vaksine på pause
I Norge har 133.870 personer fått vaksinen fra Astra Zeneca. Foto: DADO RUVIC, Reuters/NTB

Blåmerke på fingeren og blå tånegler

De to hadde ingen underliggende sykdommer, de var friske. Det var ingen kjent tendens til blodpropp hos noen av dem.

Begge fikk symptomer rett etter vaksinering. Kvinnen fikk smerter i ryggen, feber og frysninger. Det gikk over. Mannen følte seg ganske dårlig i flere dager etterpå. Men det var først langt senere de fikk andre symptomer.

Etter de små blåmerkene på fingeren fikk kvinnen i 30-årene tre blå tånegler etter noen langrennsturer. Samtidig fikk hun blåmerker andre steder på kroppen uten grunn.

27 dager etter vaksinasjonen våknet hun opp med smerter i høyre knehase og øvre del av leggen. Hun tenkte at symptomene skyldtes en travel helgevakt på sykehuset. Dagen etter forverret smertene seg. Da tok hun prøver og konkluderte med at alvorlig blodpropp var lite sannsynlig.

Dagen etter hadde hun fortsatt store smerter i knehasen og øvre del av leggen. Hun ba en kollega ved radiologisk avdeling om å ta ultralyd for å utelukke dyp venetrombose. Det ble ikke utelukket. Tvert imot påviste ultralydbildene dyp venetrombose.

Mannen i 40-årene: Fikk hevelse på leggen

Den mannlige legen i 40-årene fikk først kortvarig feber og frostrier etter vaksinen, og vedvarende sykdomsfølelse dagen etter. De neste tre-fire dagene hadde han leddsmerter og følte seg utslitt. Han var også tungpustet i en ukes tid.

Ti dager etter vaksinen kjente han et lett ubehag i leggen. Han trodde det var muskulært. Så, etter noen dager, fikk han en hevelse, som gikk tilbake.

24 dager etter vaksinasjonen tok han blodprøver fordi ubehaget fortsatt var til stede, og det var kommet opplysninger i mediene om blodpropper/blødninger som mulig komplikasjon av vaksinen. Prøvene viste ikke noe unormalt.

Samme dag tok han kontakt med radiolog som utførte ultralyd. Men mistanken om dyp venetrombose ble ikke bekreftet. Det ble den derimot noen dager senere, 29 dager etter vaksinasjonen. Da hadde han fått vondt i leggen. Ved ny ultralyd ble det påvist dyp venetrombose.

Det er avgjørende at både pasienter og leger er årvåkne i en situasjon der det pågår omfattende vaksinering med nye vaksiner, skriver forfatterne. De understreker at mistenkte nye, uventede eller alvorlige bivirkninger må meldes.