Med et oppmøte på 59,7 prosent var valgdeltakelsen blant 16— og 17-åringene i de 20 kommunene som var med på forsøksordningen med nedsatt stemmealder, nesten like stor som i resten av befolkningen, der 63,5 prosent brukte stemmeretten.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), en paraplyorganisasjon for 99 barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge, er svært fornøyde med resultatet. Neste skritt bør nå være å innføre stemmerett for alle 16- og 17-åringer, mener de.

– Modne for å stemme

– Ved å ha en så stor valgdeltakelse har 16- og 17-åringene nå vist at de er modne for å ta det ansvaret som følger med å få lov til å stemme. 16- og 17-åringene er storforbrukere av kommunale tjenester, og derfor er det bare rett og rimelig at de av dem som føler seg klare til å stemme, får stemme, sier generalsekretær Martin Østerdal i LNU til NTB.

– Når du betaler skatt, er det bare rett og rimelig å være med på å bestemme hva skatten skal brukes til, sier han videre, og viser til alle 16- og 17-åringene som jobber ved siden av skolen.

Ved lokalvalget i 2007 brukte kun 33 prosent av førstegangsvelgerne stemmeretten. Valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringer ved årets valg er dermed nesten dobbelt så høy som blant førstegangsvelgerne ved forrige kommunevalg.

– Høy deltakelse

Forsøksordningen hadde til hensikt å øke den politiske bevisstheten blant ungdom, og i minst fem av kommunene var valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringene høyere enn blant befolkningen som helhet.

I enkelte av kommunene var valgdeltakelsen blant de yngste velgerne svært høy, viser tall LNU har hentet inn fra 16 av de 20 kommunene som deltok i forsøksprosjektet. I Marker kommune i Østfold var valgdeltakelsen på 73,2 prosent blant 16- og 17-åringene, sammenlignet med 64,4 prosent i kommunen som helhet. I Luster i Sogn og Fjordane stemte hele 82,2 prosent av 16- og 17-åringene mot 73,1 prosent i resten av befolkningen.

Lavere andre steder

I enkelte andre forsøkskommuner har valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringene derimot vært en del lavere enn i resten av befolkningen. Osen kommune i Sør-Trøndelag var den kommunen der færrest av de yngste velgerne brukte stemmeretten. Der var valgoppslutningen blant 16- og 17-åringene bare 41,4 prosent, mot 73,3 prosent i resten av befolkningen.

Også i Re kommune i Vestfold var det mange av 16- og 17-åringene som lot være å bruke stemmeretten. Her stemte 45,3 prosent av befolkningen i den aldersgruppen, mot 63,2 prosent i befolkningen for øvrig.

Neppe store utslag

Det var ventet at de potensielle ekstrastemmene 16- og 17-åringene representerer i forsøkskommunene ikke ville gjøre store utslag på valgresultatet. Disse stemmene er inkludert i det ordinære opptellingsresultatet og vil ikke bli telt opp separat, men erfaringer fra Tyskland og Østerrike viser at stemmene fra 16- og 17-åringer fordeler seg omtrent slik som for velgere i andre aldersgrupper.

Erfaringer med nedsatt stemmerettsalder i andre land har også vist at 16- og 17-åringene bruker stemmeretten i større grad enn ungdom i aldersgruppen 18–25 år, men at valgdeltakelsen likevel ikke er like høy som i befolkningen totalt sett.