Selv om det ikke legges opp til en inntektsøkning per årsverk, vil priser og tilskudd endres. Bøndene får neste år en økning i bevilgningen på 350 millioner kroner, og priser endres fra 1. juli. Avtalen ble lagt fram torsdag formiddag.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) er glad for at det lot seg gjøre å komme fram til en avtale i den spesielle situasjonen.
– Vi er nå inne i en krise som landet ikke har opplevd siden krigen. Det har i år handlet om å gjennomføre forhandlingene så normalt som mulig, i en helt unormal situasjon, sier hun.
Avtalen prioriterer områder som kornproduksjon, frukt og grønt. Det er også tiltak rettet mot distriktsjordbruk og produksjonsfordeling.
Prioriterte forutsigbare rammer
På grunn av koronautbruddet ble partene enige om å gjennomføre forenklede forhandlinger. Det har ikke vært mulig å gjøre detaljerte sammenligninger av inntekter og kostnader fordi man ikke har økonomisk underlagsmaterial. Partene har heller ikke diskutert strukturelle endringer, ny politikk eller nye virkemidler.
Hovedmålet har vært å bidra til forutsigbarhet for næringen og mest mulig stabilitet i matforsyningene. Bondeorganisasjonene er fornøyd med at jordbruksoppgjøret ble gjennomført, selv om det ble en redusert versjon.
– Bonden har den viktige jobben med å produsere mat også i de usikre tidene vi har nå. Da er bonden avhengig av forutsigbarhet. Disse forhandlingene gir bonden forutsigbarhet gjennom å fastsette nye priser fra 1. juli og avklare tilskudd fra 2021, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.
Bøndene er inntektstapere
Avtalen kommer etter at bøndene allerede har sakket akterut lønnsmessig. I perioden 2018 til 2019 gikk gjennomsnittslønna ned så mye at næringen er nede på 2015-nivå. Bondeorganisasjonene varsler allerede at inntektsvekst blir et viktig tema neste år.
– Vi vurderte at det var bedre å gjøre en avtale på et mindre grunnlag og ha mulighet for å påvirke målpriser, enn å ikke gjøre det. Men dette må vi komme videre med i forhandlingene neste år, sier Kjersti Hoff, leder for Norges bonde- og småbrukerlag.
I snitt økes målprisene for råvarer med 1,75 prosent fra 1. juli i år. For grønnsaker økes målprisene med 2 prosent, målprisen på gris økes med 1,46 kroner, på poteter med 13 øre, mens målprisen på norsk matkorn økes med 0,168 kroner.
Skuffet over resultatet
Avtalen har imidlertid møtt kritikk for å ikke ta hensyn til effektene koronakristen har hatt for norsk jordbruk. Interesseorganisasjonen Gartnerhallen etterlyser ekstraordinære tiltak for å hjelpe bønder som opplever mangel på sesongarbeidere og økte utgifter. De høyere målprisene er ikke nok for å kompensere for dette, mener de.
– Landbruksministeren har bedt grøntprodusentene om å så og plante som vanlig, og forberede seg på normal produksjon uten å bekymre seg for innhøstingen. Vi er derfor overrasket over at det ikke kom nødvendige tiltak i jordbruksoppgjøret, sier administrerende direktør i Gartnerhallen Elisabeth Morthen.
Organisasjonen ber nå regjeringen om å gjøre det lettere for sesongarbeidere å reise inn i Norge, samt kompensasjon for økte kostnader.
– Mange vil lide store tap dersom det ikke kommer en tiltakspakke på plass raskt, sier Morthen.
Styrker klimaarbeid
Bollestad understreket at hun har stor respekt for måten bøndene har håndtert ringvirkningene av koronasmitten på.
– Jordbruket i Norge har møtt kriser før. I 2017 holdt det på å regne vekk, i 2018 holdt det på å tørke vekk og i 2020 får vi en pandemi som ikke går direkte på jordbruket, men som får store konsekvenser for hele det norske samfunnet, sa hun.
Partene er også enige om å følge opp klimaavtalen mellom jordbruket og staten. Blant annet økes tilskuddet til fangvekster, gjødseltiltak skal prioriteres og jordhelse er tatt inn som tema i klima- og miljøprogrammet.