Påstanden ble lagt ned av statsadvokat Nina Grande i Haugaland og Sunnhordland tingrett tirsdag. Der har rettssaken pågått siden begynnelsen av november.

Påtalemyndigheten mener angrepet på 17-åringen var seksuelt motivert. Da hun natt til 6. mai 1995 ble drept, ble hun først utsatt for massiv vold mot hodet, før gjerningsmannen begikk et overgrep og siden trakk henne ut i terrenget hvor han slapp en 23 kilo tung stein på hodet hennes.

– Vi har ikke sikre svar på alt som er skjedd, men helheten av bevisbildet gjør at vi kan si noe om hva vi mener har skjedd med Birgitte og hvorfor, sa medaktor Thale Thomseth da hun gikk gjennom saken mot 52-åringen.

Hensikt om å skade

– Selv om angrepet tilsynelatende har oppstått spontant, så mener vi at han har hatt til hensikt å skade Birgitte, sette henne ute av stand til å motsette seg det seksuelle overgrepet. Angrepet er utført med vilje, sa Grande i sluttprosedyren.

I retten har påtalemyndigheten lagt fram det ene DNA-beviset fra den tiltalte som ble funnet på strømpebuksa til den drepte jenta. Møysommelig har aktoratet bygget en sak rundt som de mener underbygger påstanden om at det må ha vært den tiltalte 52-åringen som drepte 17-åringen for 27 år siden.

– Påtalemyndigheten mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at det var tiltalte som begikk et seksuelt overgrep mot Birgitte og drepte henne, sa Thomseth.

– Ingen overraskelser

Advokat Stian Bråstein skal sammen med kollega Stian Kristensen holde forsvarets prosedyre onsdag. Han vil ikke kommentere aktoratets sammenfatning av bevisene på forhånd.

– Det var ingen overraskelser fra aktor, sa Bråstein til NTB etter at retten var hevet.

Seksuelt motiv

De to statsadvokatene byttet på å prosedere saken og tilbakeviste på punkt etter punkt argumentene 52-åringen har forsvart seg med i retten. Under rettssaken har aktoratet anført at mannen ikke har noe alibi for tidspunktet drapet skjedde, og at han har en historie med voldelige episoder knyttet til hans seksuelle modus.

DNA-beviset kunne ikke blitt påvist på tiden for drapet. Det var først etter at ekstraktet med den sikrede prøven fra strømpebuksa ble tatt ut av fryseren i 2017 og analysert på nytt, at metodene for DNA-analyse var blitt så gode at det ble gjort overbevisende funn av 52-åringens muterte Y-kromosom.

Beviset er blitt gjort til gjenstand for grundige redegjørelser under rettssaken, men forsvarerne har kritisert verdien av bare ett eneste bevis og sagt at det ikke er egnet til domfellelse.

– Den eneste forklaringen som oppfyller kriteriene til overføring av DNA, er at det er avsatt direkte av tiltalte på Birgitte Tengs' strømpebukse, sa Grande og viste til at han etter å ha påført jenta omfattende blodige hodeskader må ha trukket ned strømpebuksa med den hensikt å begå overgrep. Det er i denne handlingen påtalemyndigheten mener 52-åringen avsatte hudcellene som senere er blitt påvist.

– Der har man kilde, mekanisme og anledning, sa Grande.

Ingen utelukket

At det skulle gå 23 år før den tiltaltes DNA-profil ble funnet, har en naturlig forklaring, sa Thomseth.

– Den gang da i 1995 var ikke teknologien kommet så langt at de så etter epitelceller. De så etter blod, de så etter sæd. Det er ikke rart at man ikke finner epitel. Vi har vært avhengig av de prøvene Rettsmedisinsk institutt tok vare på 1995 og 1996, sa Thomseth.

– De sikret ikke prøver med tanke på å sikre epitel, sa statsadvokaten.

Mannen på tiltalebenken ble pågrepet i fjor. Han nekter straffskyld og sier han ikke har noe med drapet å gjøre. Hans forsvarere mener det er en rekke andre muligheter for at klientens DNA kan ha blitt påvist i den nedfryste prøven.

– Det er undersøkt mer enn det som er vanlig, og ingen av dem var egnet til å utelukke den tiltalte som gjerningsperson, sa Thomseth.

Leste Birgittes eget dikt

Foreldrene til Birgitte Tengs har for tredje gang fulgt en rettsprosess etter drapet på sitt eneste barn for 27 år siden og står fremdeles uten svar. Flere ganger under aktoratets oppsummering tirsdag var det åpenbart en påkjenning for de to, og da bistandsadvokat Jon Christian Elden skulle holde sitt innlegg, åpnet han med et dikt Birgitte Tengs selv hadde skrevet som tolvåring.

– Det var Birgittes mor som ville at retten skulle vite hvilken oppegående og menneskelig person datteren var allerede som barn, sier Elden til NTB.

Under forutsetning av retten finner den tiltalte skyldig, la bistandsadvokaten ned påstand om erstatning på 600.000 kroner til hver av de to foreldrene.

– Foreldrene ønsker mer enn noe annet å få vite hva som skjedde med datteren og hvorfor. De vil mye heller vite det enn å få noen erstatning i saken, sier Elden.