Krever strengere regler for populære «lunsjbehandlinger»

Plastisk kirurg Pål Schistad vil ha mer regulering av såkalte «lunsjbehandlinger» i Norge. Myndighetene vet ikke hvem som har ansvaret.

Publisert: Publisert:

lunsjbehandling.jpg

  • Aftenposten
  • Thea Roll Rakeng
Denne artikkelen er over fire år gammel

OSLO: Forrige uke skrev Aftenposten at kjøp av kosmetiske behandlinger, såkalte «lunsjbehandlinger», eksploderer i hovedstaden.

Behandlingene kan utføres av hvem som helst, og det gis ingen garantier for resultat, og ingen vet hvor mange behandlinger som går galt. Det finnes lite eller ingen forskning på langtidseffekter av de nye behandlingsmetodene.

Bransjen har ikke registreringsplikt og pasientene er ikke beskyttet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) hvis behandlingen blir mislykket.

Savner ryddighet

Dette provoserer plastikkirurg og eier av Fornebuklinikken, Pål Schistad.

Spesialist innen plastisk kirurgi og leder i Norsk Forening For Estetisk Plastikkirurgi, Bjørn Erik Rosenberg, forklarer at foreningen jobber med å opprette et såkalt injeksjonsråd for å få bedre oversikt over bransjen.

Schistad peker på den manglende dokumenterte effekten av «soft-behandlinger», og reagerer på at salongene får slå fast at behandlingene virker uten å fremlegge bevis.

– Det som bekymrer meg er mangelen på faglig dokumentasjon og reguleringer innad i denne bransjen. Jeg savner en ryddighet i hvem som får lov til å utføre disse behandlingene, og hvorfor de får lov til å drive en slik lokkende markedsføring når det ikke er bevist effekt, sier han og henviser til Forbrukerombudet.

Både Botox og Restylane er bevist at fungerer. Førstnevnte brukes også medisinsk i forbindelse med muskelkramper og hodepine. Schistad ber pasienter som vurderer andre «soft-behandlinger» om å være svært skeptiske.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.