Helt fra norske myndigheter fikk vite at Ole-Johan Grimsgaard-Ofstad (48) ble kidnappet i slutten av januar, har de brukt store ressurser på saken.

Situasjonen har hatt topp prioritet hos krise— og gisselforhandlerne i politiet, Kripos og E-tjenesten, får Aftenposten opplyst av kilder tett på situasjonen.

Underveis har de norske forhandlerne hatt jevn kontakt med gisseltagerne. Disse skal i all hovedsak ha vært opptatt av én ting: penger.

Statsminister Erna Solberg omtalte kravene som «betydelige summer» på pressekonferansen onsdag kveld.

Nøyaktig hva kravet var, vil ikke norske myndigheter ut med, men slike krav dreier seg ofte om flere millioner euro.

Byttet «forhandlingspartner»

Underveis i prosessen ble Norges «forhandlingspartner» byttet minst én gang. Det er ikke uvanlig at ulike grupperinger selger eller bytter bort gisler i Syria til andre grupperinger, og nordmannen havnet til slutt hos IS. Også her har kravet mot Norge dreid seg om å få mest mulig penger for Grimsgaard-Ofstad.

For Norge har det aldri vært aktuelt å betale hverken IS eller andre for å få løst situasjonen.

— Norge betaler ikke løsepenger. Det er et prinsipp vi ikke kan fravike, sa statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse fredag kveld.

Forsto at IS ville fortelle om situasjonen

Dette prinsippet ble kommunisert tydelig til kidnapperne, og etter hvert skal budskapet ha sunket inn, får Aftenposten opplyst.

Da kidnapperne skjønte at den norske posisjonen var endelig, endret gisseltagernes kommunikasjon med norske myndigheter seg. For forhandlerne og apparatet rundt ble det da tydelig at IS selv ville gå ut med nyheten om at en norsk borger er tatt til fange.

— Vi skjønte at de kom til å ut med gisselsituasjonen selv, uten at jeg kan gå i detalj. Vi visste ikke nøyaktig når og hvordan, men vi forsto at det nærmet seg nå, sier en kilde som har jobbet med prosessen.

Offentliggjort i IS-magasin

Det var i sitt siste nummer av IS' eget magasin de valgte å offentliggjøre gisseltagningen. I magasinet bekrefter de også indirekte opplysningene fra norske myndigheter om at pengekravet sto sentralt:

«Denne norske fangen ble forlatt av sin egen regjering, som ikke gjorde sitt ytterste for å kjøpe hans frihet», heter det i magasinet.

I magasinet henvender de seg til «hvem som helst», som er villige til å betale løsepenger fro Grimsgaard-Ofstads løslatelse.

Ville ikke vekke oppmerksomhet

For norske myndigheter var det viktig at forhandlingene vakte så liten oppsikt som mulig, da oppmerksomhet ofte kan gjøre gisselsituasjoner langt mer komplisert. Aftenposten var første gang i kontakt med myndighetene om saken i mai, og ble da henstilt om ikke å skrive om saken.

Dette etterkom Aftenposten, av hensyn til Grimsgaard-Ofstads sikkerhet.

Det er uklart hva som skal ha vært Ole Johan Grimsgaard-Ofstads motivasjon med å ta seg inn i Syria, men norske myndigheter skal ikke ha hatt mistanke om at han skal ha ønsket å slutte seg til noen av partene i krigen. 48-åringen har ingen kjent tilknytning til Syria.

På sosiale medier har han imidlertid vært svært opptatt av konflikten i Syria.