Sammen med kompanjong Marius Schiøll har han bygget opp den fem mann store bedriften som hvert år sitter igjen med millioner fra salg av små lommebøker, skriver Aftenposten.
Etter lokalene å dømme, har ikke suksessen gått gründerne til hodet. Kontoret ligger anonymt til på Torshov i Oslo. I regnet utenfor inngangsporten ligger en våt sokk. Innenfor de gamle og knirkende trappene ligger et hyggelig, men trangt kontorlokale. Det oppleves som en litt romslig leilighet med litt over gjennomsnittet antall datamaskiner.
— Vi har vært jordnære og til det lengste klart oss med minimum med mannskap. Ansetter vi én til, må vi flytte, sier Skjelvand.
Ingen utdanning
Du har kanskje sett dem, lommebøkene på størrelse med et kredittkort og med et hull i omslaget som gjør det enkelt å dytte frem kortet når du har bruk for det. Bak millionideen står to ungdomskamerater fra Groruddalen.
— Vi traff hverandre på videregående og har kjent hverandre lenge. Ingen av oss har noe relevant utdanning. Vi har begge bare videregående skole og forskjellig jobberfaring, sier Skjelvand
Men lommeboken har etter hvert virkelig betalt seg:
I 2012 satt gjengen på Torshov igjen med et resultat før skatt på snaut fem millioner kroner av en omsetning på 19 millioner. Omsetningen for 2013 vil ende enda høyere.I 2011 oppnådde selskapet en resultatmargin på 40 prosent.I 2012 falt dette til fortsatt pene 26 prosent på grunn av større investeringer i nye markeder.
Ett avgjørende spørsmål
Men det var en tid også før eventyrlige resultatmarginer, og da het selskapet «Reklamekontakt». De leverte materiell til reklame og fasader, spesielt til byens utelivsaktører. I konkurranse med større aktører ble kampen om nye oppdrag imidlertid stadig tøffere. Schiøll og Skjelvand satte seg derfor ned for å skape et produkt som kunne «tikke og gå litt mer av seg selv».
— Vi prøvde å komme på noe som alle har bruk for, og hva er det? Jo: klokke, mobiltelefon og lommebok. Vi så at det fantes et stort og økende marked for lommebøker tilpasset kortbruk og begynte å studere det litt nærmere, sier Skjelvand.
De neste årene brukte gründerne på å klippe og lime, teste og endre. I 2005 startet første prøveproduksjon i Kina.— Førerkortet og en del andre kort ble etter hvert også laget i det samme formatet og nordmenn var allerede da blant dem som brukte mest kort i verden. Vi så at det fantes et behov og manglet noe i markedet, sier Schiøll.
Lang prosess
I 2006 ble lommebøkene endelig lansert. Selskapet har hele tiden solgt lommebøkene både gjennom ordinære butikker og til bedrifter og organisasjoner som kjøper lommebøker med logo og trykk.
— Det løsnet og begynte å bli skikkelig hyggelig i 2010. Da hadde vi jobbet med dette produktet i åtte år. Så det har vært en lang prosess, sier Skjelvand.
- Hvorfor klarte akkurat dere å gjøre millionbutikk på lommebøker?
— Vi tok det beste fra lommeboken, det beste fra kortholderen og kombinerte dette i ett produkt. Vi laget noe som er funksjonelt og brukervennlig, sier Schiøll.
- Hvor viktig har det lille hullet på omslaget vært?
— Det har vært veldig viktig. Det skiller oss fra andre og har fascinert folk, sier han.
Sin egen suksess til tross, gründerne sitter ikke på noen trylleformel som kan deles med håpefulle forretningsmenn og skape nye millionbutikker.
— Det finnes ikke noe «eurekasvar». Fokus over lang tid er mitt beste råd. Vi har stadig vekk fått forespørsler om å lage nye ting, er opptatt av å bli gode på én ting først, sier Skjelvand.
Nå står Europa for tur
I dag er lommeboken å få kjøpt i 13 land, og 40 prosent av omsetningen skjer utenfor Norge. Totalt 600.000 lommebøker er solgt. Nå skal det satses i Tyskland og Storbritannia, og etter hvert kanskje også skikkelig i USA.
— Nå har vi nådd et nivå i Norge som gjør at vi nok ikke kommer til å vokse så mye mer her. Veksten nå skjer i utlandet og vi kommer til rette blikket mot Europa og spesielt Sverige og Tyskland fremover, sier Skjelvand.
— Det er et enormt marked der ute og trenden er fremdeles mer og mer kortbruk, legger Schiøll til.
Heller ikke et tilsynelatende tidløst produkt som lommebøker garanterer imidlertid fremtidig suksess. Internasjonale teknologiganter jobber kontinuerlig med å utvikle løsninger som vil kunne gjøre pengetransaksjoner heldigitale og lommeboken overflødig. Historiens skraphaug er full av selskaper som ikke evnet å fornye seg da teknologi endret markedet dramatisk. Fotogiganten Kodak er bare ett av dem.
— Vi er ikke naive og blinde for at det skjer ting i markedet, og det er selvfølgelig muligheter for at dette er tidsbegrenset. Men jeg er optimistisk og tror markedet vil holde seg en god stund til, sier Skjelvand.