En tredjedel av all detaljvarehandel skjer i kjøpesentere, viser en rapport Handel og Kontor har fått utarbeidet av De Facto, skriver Aftenposten.no.

I forhold til antall innbyggere har vi flere kjøpesentre i Norge enn noe annet land, konkluderer rapporten. I tillegg til å kartlegge fakta om kjøpesenterne har rapporten også sett på det de mener er konsekvensene av situasjonen.

Norge har 572 kjøpesentere, skriver De Facto i rapporten. Tallene, som er fra august i fjor, viser at 382 av disse har en salgsflate på mer enn 2500 kvadratmeter.

Totalt omsatte senterne for 116 milliarder kroner i 2013, det er 31 prosent av samlet omsetting i norsk detaljhandel samme år. Andelen har vært stabil de siste ti årene.

Åtte av ti største drives av Thon

Olav Thon er den største aktøren i dette markedet, konkluderer rapporten. Det er han gjennom egeneide sentre, men også indirekte gjennom et eierskap på 80 prosent i senterkjeden Amfi.

Rapporten konkluderer med at at Thon eier åtte av de ti største kjøpesenterene i Norge. I tillegg har han 75 som er hel eller deleid. Totalt forvalter han 95 sentere i Norge.

Hans selskap, inklusive Amfi, omsatte for 58,73 milliarder i 2014. Dette mener de viser et bilde av at bransjen blir mer strukturert og konsentrert.

Den nest største kjøpesenterkjeden, Sektor, omsatte i 2014 for 22,3 milliarder kr. i sine kjøpesentre. Denne kjeden ble i mai i år solgt til Citicon og var tidligere eiet av Johannson-familien, Varner-familien og Petter Stordalen.

— Salget kan indikere at bransjen vil bli mer internasjonalisert, skrives det i rapporten, noe de tror vil påvirke senterne til å åpne for flere internasjonale butikkjeder.

bilde.jpg

Får ikke levere ut løpesedler

— Vi ser at eierne benytter seg av sin makt og derfor mener vi denne konsentrasjonen er problematisk, sier leder for Handel og kontor Trine Lise Sundnes i LO.

I disse valgkamptider trekker hun frem eksempler på hvordan hun mener kjøpesenterne griper inn i demokratiet og ytringsfriheten.

Et eksempel fra Sandvika Storsenter er at Venstre ikke fikk levere ut ferdig utfylte kort som kundene kunne levere til butikkene dersom de var enige i at varene i butikkene ikke var godt nok merket med tanke på etisk handel.

— Her går senterledelsen inn og sier at de ikke kan dele ut disse kortene fordi innholdet ikke er i tråd med senterets profil. Samtidig får vi meldinger om at ungdomspartiene ikke får levere ut flyvesedler, sier Sundnes.

Hun trekker også frem at det er problematisk at man må betale for å ha en stand.

— Olav Thon har tidligere sagt at kjøpesenterne skal være det nye folketorvet. Men hva slags torv bilr det dersom man må betale og kun fremføre budskap senteret er enig i, spør hun.

Hun presiserer at hun trekker frem Thon fordi dette er den største aktøren i markedet.

— I tillegg ser vi at de ansattes rettigheter forringes. I et kjøpesenter med 2000 ansatte, finnes det ikke et felles hovedverneombud. Alle er ansatt i hver sin butikk. Det betyr at de ansatte mister sin påvirkningsmulighet i forhold til helse, miljø og sikkerhet, samt muligheter tli å påvirke utarbeidelsen av fellesareal og slike ting, sier hun.

Private arealer

Daglig leder i Olav Thon Gruppen, Dag Tangevald-Jense, mener kjøpesenterene er viktige møteplasser.

– Vi ønsker å tilrettelegge best for kundene, og det inkluderer en viss regulering av aktiviteter som tar sted på fellesarealene. Jeg kan tenke meg at tilsvarende finner sted på offentlige arealer som jernbanestasjoner.

Tangevald-Jensen sier selskapet har anbefalt senterene å tillate politiske stands i valgkampen.

– Men det er senterledelsen som tar beslutningen for sitt senter. Vi tar ikke betalt for slike stands – og selvfølgelig tar vi ikke stilling til hvilke politiske budskap som fremmes.

Tangvald-Jensen påpeker at Olav Thon Gruppen kun er utleiere, og dermed ikke tar part i ansettelsesforhold på senterene.