Suu Kyi ble mandag først dømt til fire års fengsel. Men militærjuntaen reduserte deretter straffen fra fire til to års fengsel, ifølge statlig TV i Myanmar. Hun skal ikke sone straffen i fengsel, men i husarrest slik som hun allerede lever under, ifølge Reuters.

Også Myanmars avsatte president Win Myint fikk mandag en straff på fire års fengsel. Han og Suu Kyi er funnet skyldig i brudd på koronaregler og oppildning til motstand mot militæret.

Begge må forberede seg på flere dommer, ifølge juntaens talsmann Zaw Min Tun.

I etterkant av militærkuppet i februar er Suu Kyi blitt tiltalt for en rekke ulike forhold. 76-åringen kan til sammen bli dømt til flere tiår i fengsel hvis hun blir funnet skyldig på alle punktene.

I perioden etter kuppet var det store demonstrasjoner mot juntaen, og over tusen mennesker skal ha blitt drept da protestene ble slått ned. Over 10.000 mennesker er blitt pågrepet.

– Farseaktig og korrupt

Menneskerettsorganisasjonen Amnesty International reagerer sterkt på dommen mot Suu Kyi, som fikk Nobels fredspris i 1991.

– Rettens farseaktige og korrupte kjennelse er del av et ødeleggende mønster av vilkårlige straffer, sier Ming Yu Hah fra Amnesty.

USA sier Suu Kyis fengselsstraff er en fornærmelse mot rettferdighet, mens FNs menneskerettssjef Michelle Bachelet kaller rettssaken politisk motivert humbug. Aung San Suu Kyi må løslates, krever FN-toppen.

Også EU reagerer kraftig på dommen.

– Dommen er et ytterligere åpenbart brudd på menneskerettighetene, sier EUs utenrikssjef Josep Borrell på vegne av de 27 medlemslandene. Han kaller dommen for nok et tilbakeslag for demokratiet i Myanmar.

– Militærlederne driver landet mot en storskala humanitærkrise, sier Borrell.

Richard Horsey fra tankesmia International Crisis Group mener dommene mandag dreier seg om gjengjeldelse og maktdemonstrasjon.

Husarrest

Horsey sa tidligere at det vil være overraskende hvis Aung San Suu Kyi blir plassert i et ordinært fengsel. Juntaen valgte å sette henne i husarrest etter kuppet i februar.

– Mest sannsynlig vil hun sone denne og senere dommer i boligen sin eller i et av regimets såkalte gjestehus, sa Horsey.

Militærjuntaens talsmann Zaw Min Tun bekrefter at Suu Kyi og Win Myint ikke blir fengslet i denne omgang.

Også den tidligere ordføreren i hovedstaden Naypyitaw, Myo Aung, ble mandag dømt til fengsel. Han fikk en straff på to år for oppvigleri og oppildning til motstand mot militærregimet.

Flere anklager

Andre medlemmer av Suu Kyis parti, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), er dømt til langt strengere straffer de siste ukene. En tidligere leder for regjeringen i delstaten Kayin ble dømt til 75 års fengsel.

Kort tid etter kuppet ble Suu Kyi beskyldt for ulovlig import av walkietalkier samt brudd på koronarestriksjonene under valget i fjor høst. Siden har juntaen føyd til flere andre tiltalepunkter. Blant disse er korrupsjon og valgfusk.

Anklagene kan gjøre det umulig for henne å få en ny rolle i politikken. Personer som er dømt i straffesaker, kan i henhold til grunnloven ikke velges til høye offentlige embeter.

Store protester

Suu Kyis parti, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), vant en overlegen seier i valget i Myanmar i fjor. Militæret hevdet valget var preget av omfattende fusk, men dette ble ikke bekreftet av uavhengige observatører.

Generalene valgte deretter å avsette NLD-regjeringen med makt. Dermed satte de en stopper for landets forsøk på demokratisering, som pågikk i om lag et tiår.

Utsiktene framover er høyst usikre. Allerede før kuppet var det over 20 etniske opprørsgrupper i landet, og flere nye væpnede grupper er dannet av frustrerte tilhengere av demokrati.

I en årrekke har Myanmar vært preget av konflikter mellom regjeringsstyrker og etniske grupperinger i ulike deler av landet. Overgrep mot rohingya-minoriteten i delstaten Rakhine førte for noen år siden til sterk kritikk både av militæret og daværende regjeringssjef Aung San Suu Kyi.

– Vil kvele opposisjonen

Situasjonen etter militærkuppet førte til at norske Telenor har bestemt seg for å selge seg ut av Myanmar. En rekke land forlanger at demokratiet må gjenopprettes, og Storbritannia gjentok kravet mandag.

– Storbritannia ber om at regimet løslater politiske fanger, deltar i dialog og tillater en gjeninnføring av demokrati, sier utenriksminister Liz Truss.

Hun kaller dommen mot Suu Kyi for et forsøk på å kvele opposisjonen og undertrykke frihet og demokrati.

Enkelte asiatiske land har imidlertid inntatt en annen holdning. Kambodsjas statsminister og «sterke mann» Hun Sen sa mandag at han ønsker å samarbeide med juntaen i Myanmar.