For tredje gang på rad kommer Norges Bank med en dobbel renteøkning. Styringsrenta på 2,25 prosent er det høyeste nivået siden 2011.

– Mange får en strammere økonomi når prisene øker raskt, samtidig som renta settes opp. Men ved å heve renta raskere nå, reduserer vi risikoen for at prisveksten fester seg på et høyt nivå. Dermed reduseres også behovet for å sette renta mye opp senere, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Flere ledige

Arbeidsledigheten kommer trolig til å øke noe framover, sier hun.

– Ledigheten er nå på et historisk lavt nivå, det laveste siden 2008. Det er riktig at vi anslår at ledigheten vil øke noe, men ikke mer enn til at den de neste årene vil være nær nivåene før pandemien.

Til neste år mener Norges Bank at lønningene vokser i takt med prisene, men lenger fram får vi en prisvekst som er klart lavere enn lønnsveksten.

Renta ytterligere opp i november

Sentralbanken tror prisveksten holder seg høy lenger enn det de anslo i juni, og hever trolig renta også i november. I deres prognose er det lagt til grunn at styringsrenta øker til rundt 3 prosent i løpet av vinteren. Det tilsier at styringsrenta settes opp 0,25 prosentpoeng i november, desember og mars.

En styringsrente på 3 prosent tilsier en boliglånsrente på 4-4,5 prosent.

Wolden Bache understreker at prognosene nå er mer usikre enn normalt fordi det er tydelige tegn til et omslag i norsk økonomi.

– Høy prisvekst og økte renter har ført til at husholdningenes forbruk har bremset. Tidligere ventet vi en avdemping i økonomien utover høsten, mens det nå ser ut til at økonomien har passert konjunkturtoppen, og at omslaget kan bli mer markert.

Kan nærme oss målet

Sentralbanksjefen åpner for en mer gradvis rentesetting.

– Vi vet ikke med sikkerhet hvor høy rente som er nødvendig for å få inflasjonen ned mot målet, men vi nærmer oss trolig det nivået. Det kan tilsi å gå mer gradvis fram i rentesettingen fremover, sier hun.

Sentralbanken legger også vekt på hensynet til høy og stabil sysselsetting i rentebeslutningen. De setter dermed ikke renta like mye opp som de kunne gjort dersom målet kun var å få inflasjonen raskt ned.

– Skulle vi bringe inflasjonen raskt ned til målet, kunne det tilsagt en enda strammere pengepolitikk. Det er en avveining, og de avveiningene er blitt mer krevende nå som vi ser tegn til et omslag i økonomien, sier hun.

Tror på lavere inflasjon

På spørsmål om Norge kan sette ned rentenivået uten at andre land gjør det samme, svarer Wolden Bache at inflasjonen internasjonalt trolig avtar fremover.

– Vi legger til grunn i våre prognoser at de internasjonale impulsene vil svekkes noe fremover, og at inflasjonen internasjonalt vil avta gradvis fremover. Vi ser allerede noen tegn til det. Forstyrrelser i globale produktkjeder kan være i ferd med å avta, og med en innstramming i pengepolitikken i mange land, venter vi at inflasjonen etter hvert vil komme ned, sier hun.

– Vi legger til grunn i våre prognoser at de internasjonale impulsene vil svekkes noe fremover, og at inflasjonen internasjonalt vil avta gradvis fremover. Vi ser allerede noen tegn til det. Forstyrrelser i globale produktkjeder kan være i ferd med å avta, og med en innstramming i pengepolitikken i mange land, venter vi at inflasjonen etter hvert vil komme ned, sier hun.

Torsdagens økning på 0,5 prosentpoeng er i tråd med det økonomene spådde på forhånd. Fredag er det ett år siden sentralbanken satt opp renta første gang fra det historiske nullnivået under koronapandemien.

Debatt

  • Fædrelandsvennens debattregler finner du her.

At renta blir satt opp, har vi opplevd før. Men nå virker dette veldig rart da vi allerede har fått høye matvarepriser, strømprisene har gått i taket og diesel/bensin slår stadig nye rekorder.

Man skulle jo tro at kjøpekraften i Norge da ville avta!

Hvilke grunnlag bruker Norges Bank for å øke renten? Det handler jo om å se det store bildet.

Dette blir jo en dobbelt effekt, som sannsynligvis vil føre til flere konkurser og økt arbeidsledighet. Det er jo soleklart at dette vil påvirke alle negativt.

Asbjørn Skeie