De 300.000 ekstra soldatene skulle erstatte de mange som er drept i kamper i den over sju måneder lange krigen. Men samtidig har mobiliseringen ført til at tusenvis av menn i stridsdyktig alder har forlatt Russland uten å ane når de kan reise tilbake.

De har reist med alt fra fly til sykler, i privatbiler eller til fots. Enkelte dager har titusener krysset grensen. For å slippe å ende opp ved frontlinjen eller i fengsel, har de gitt opp livet de levde, og reist mot Russlands naboland i full fart.

De som har valgt landeveien, har satt kursen mot Finland, Mongolia, Kasakhstan, Georgia og Armenia. Andre har kommet seg på et fly til Tyrkia eller Serbia, der russere slipper å ha visum for å komme inn. Nylig ble det også meldt om to russere som ankom en avsidesliggende øy utenfor vestkysten av Alaska i båt. De skal ha reist fra Sibir, helt øst i Russland, av frykt for å bli innkalt.

Politisk asyl?

I flere land foregår det nå en het debatt om hvorvidt russerne skal ha rett til asyl. Noen argumenterer med at dette er russere som er imot krigen, og at de derfor bør få asyl. De mener også det kan bidra til å redusere antall menn som Russland kan sende til Ukraina.

I andre kretser anses russerne som en sikkerhetsrisiko.

Mange av dem som har valgt å dra, har kun tatt med seg en liten ryggsekk og de kontantene de kunne skrape sammen. De har reist fra jobb, leiligheter og familie.

– Jeg må bygge meg et nytt liv nå, sier filmprodusenten Sakhalin, som reiste til Georgias hovedstad Tbilisi etter at mobiliseringen ble kunngjort av Putin 21. september. Sakhalin ønsker ikke å oppgi hele navnet sitt av frykt for at familien hans vil måtte unngjelde hjemme i Russland.

– Jeg forsto at hvis jeg ikke dro, så ville jeg blitt værende på den siden av elven som skiller den nye og den gamle verdenen, legger han til.

Stilltiende aksept

Mange russere aksepterte stilltiende invasjonen den 24. februar. Det kan både skyldes at de trodde den ville ha lite å si for deres egne liv, og fordi det har vært nulltoleranse for protester.

Men mobiliseringsordren gjorde plutselig krigen virkelig for flere.

Sammen med kjæresten sin tok Sakhalin drosje så langt det var mulig. De siste 16 kilometerne til grensen gikk de til fots. Der stilte de seg i en flere timer lang kø for å få sjekket dokumentene av russiske myndigheter før de fikk lov å slippe over grensen.

Mens de ventet, møtte de en desperat mann som ikke fikk lov å dra. Han fortalte at passet hans var beslaglagt, og at han ble bedt om å fylle ut mobiliseringsdokumentene på stedet.

Finland stengte

Presset mot grensene har også ført til at enkelte nå har skjerpet innreisereglene, som Finland, som har fungert som transittland for mange russere med Schengen-visum.

– Jeg var heldig. Ikke alle hadde mulighet til å komme seg ut, sier Jevginij, en 34-åring som greide å sikre seg en bussbillett fra St. Petersburg til Helsingfors få dager før Finland innførte innreiserestriksjoner.

Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange som forsøker å unnslippe militærtjeneste, fordi det er få som sier at dette er grunnen til at de drar. Men den uavhengige avisen Novaja Gazeta anslår at 261.000 menn i alderen 18–40 år hadde forlatt landet fire dager etter mobiliseringsordren. Og mange flere har reist etter dette. Anslaget stammer fra den russiske sikkerhetstjenesten, ifølge avisen.

Mange til Kasakhstan

Innenriksdepartementet i Kasakhstan, som deler grense med Russland, oppga denne uken at 200.000 russere har ankommet landet etter mobiliseringsordren.

I Tyrkia har myndighetene ikke oppgitt noen tall, men hver dag lander det flere titall fly fra Russland, der passasjerene stort sett er menn i stridsdyktig alder.

I Georgia, som har mottatt titusener av russere siden krigen begynte, har frivillige grupper hjulpet de nyankomne, samtidig som de har gitt råd til andre om hvordan de skal greie å krysse grensen. Landet var allerede før mobiliseringen et sted som mange russiske dissidenter hadde søkt tilflukt i. Nå er antallet trolig doblet.

Ettersom russisk-støttede separatister har opprettet to utbryterrepublikker i Georgia, slik de gjorde i Ukraina i 2014, har enkelte opposisjonspolitikere tatt til orde for at de nylig ankomne russerne må uttrykke støtte til Georgias territorielle integritet hvis de vil bli værende.

Strid om antall drepte

Russland har rundt én million soldater i aktiv tjeneste, hvorav rundt 200.000 deltok i det innledende angrepet på Ukraina.

Ukraina hevder at over 60.000 russiske soldater er blitt drept eller fjernet fra kampene på annen måte i løpet av nesten åtte måneder med krig. De vestlige anslagene er betydelig lavere, men uansett har Russland trolig mistet historisk mange soldater i løpet av en relativt kort periode.

Verken russiske eller ukrainske myndigheter er åpne om tapstall, men den siste tiden er det kommet tegn til at den strengt kontrollerte fasaden i Russland er i ferd med å slå sprekker.

Krigshauker i Moskva retter nå direkte og usedvanlig kraftig kritikk mot landets militære ledere, deriblant mot forsvarsminister Sergej Sjojgu, som enkelte vestlige analytikere mener risikerer å få rollen som syndebukk.

Dårlig utstyrt

Mobiliseringen har også fått mye omtale i sosiale medier, der russere har dokumentert hvordan enkelte soldater er blitt etterlatt i avfolkede områder, uten forsyninger og kun utstyrt med et rustent gevær. Andre har fått beskjed om å kjøpe mat og utstyr selv.

Vestlige analytikere har uttrykt skepsis til mobiliseringen. Noen tror det neppe vil gjøre noen særlig forskjell, selv om et større antall soldater kan gjøre det vanskeligere for ukrainerne å bryte gjennom de russiske forsvarslinjene.

Forsvarsdepartementet i Moskva meldte nylig at 200.000 menn er blitt mobilisert så langt, og brorparten ser ut til å komme fra fattige republikker med etniske minoriteter.

I Dagestan, der store deler av befolkningen er muslimsk, har mange mennesker blitt pågrepet i demonstrasjoner mot mobiliseringen. Også under krigens første fase var det uforholdsmessig mange unge menn fra Dagestan, og mange av dem har kommet hjem i kister.

Blir bedt om å overgi seg

Også i enkelte storbyer har det brutt ut protester slik det gjorde i begynnelsen av krigen. Men de ble raskt slått ned, spesielt som følge av taktikken med å tvinge arresterte demonstranter til militærtjeneste.

Ukraina har på sin side forsøkt å overbevise russiske soldater om å overgi seg. Det er etablert en direktelinje som de kan ringe, samtidig som de blir lovet å bli behandlet på en human måte.

President Volodymyr Zelenskyj har samtidig kommet med en dyster advarsel til Moskvas nyrekrutterte soldater:

– Få deg en tatovering med fornavn og etternavn! Så vet vi hvordan vi skal finne slektningene dine når du er drept, sa han nylig.