OSLO: Da riksrevisjonen tirsdag la fram sin rapport om EØS-midlene på en pressekonferanse i Oslo, var ikke romfolkets situasjon i fokus. Men de står høyt på agendaen når Utenriksdepartementet formidler hva milliardene Norge bruker i andre land gjennom de såkalte EØS-midlene egentlig handler om.
— Utenriksdepartementet anbefales å legge enda mer vekt på resultatbasert styring, sa riksrevisor Jørgen Kosmo.
24 milliarder
Han slo fast at den store pengebruken har usikker effekt. Blant problemene Riksrevisjonen peker på, er den store spredningen på mange land og et stort antall prosjekter og samarbeidspartnere.De første ti milliardene ble spredt på 1245 prosjekter i mange sektorer. Det overordnede målet er å redusere forskjeller i mottagerlandene. Men situasjonen for forskjellige utsatte grupper i EUs mange medlemsland, er svært ulik.
I inneværende periode bruker Norge ytterlige 14 milliarder kroner. Prosjektene er nå fordelt på 15 land, og fortsatt spredt på mange sektorer.
Spredt
I ti av disse landene støtter Norge et antall prosjekter som skal bedre levekårene for romfolk. En del prosjekter er øremerkede midler til romfolk eller andre grupper, mens andre tiltak skal styrke infrastrukturen i regionen som sliter.
Da Fædrelandsvennen var i Romania før jul i fjor, oppsøkte avisen flere prosjekter for romfolk som hadde fått bevilget EU-støtte. Dette er andre støtteordninger enn de som Riksrevisjonen nå har evaluert. Prosjektene var stanset og nedlagt etter kritikk i Brussel.
Også i EU har man stilt spørsmål ved om pengene kommer fram til mottaker, om administrasjonsandelen er for høy og om tiltakene er effektive. I en del tilfeller har Brussel valgt å stanse pengestøtten gjennom EUs strukturfond.
Må fokusere
Riksrevisjonen utfordrer Utenriksdepartementet til å fokusere støtten gjennom EØS-midlene på færre prosjekter og land.
I dag spenner tiltakene fra renovering av Kongelig venteværelse på en jernbanestasjon i Ungarn til skolebygging i regioner med stor andel romfolk.
I rapporten kritiseres noen enkeltprosjekter for "manglende bærekraft", som et stort autismesykehus for barn i Bucuresti. Det ble utdannet 200 fagfolk og utrustet 1500 kvadratmeter sykehus. Kun et fåtall sengeplasser er i bruk, og driften er svært usikker. Rumenske myndigheter er ikke enige om hvilken etat som har ansvaret for driften.
— Vi tar opp behovet for å måle effekten av tiltakene bedre, sier Glenn Roer i Riksrevisjonen, som arbeidet med rapporten. Teamet hans så ikke spesielt på tiltakene for romfolk.
Roer sier det som regel kan redegjøres for hva som er bygd, hvor mange som var tilstede på et seminar eller andre indikatorer som kan telles.
— Arbeidet med målstyring er styrket i denne perioden, men ikke nok. Det er effekten som er interessant, og den er fortsatt usikker, sier han.