Allerede samme dag som han ble innsatt som president, undertegnet Biden en presidentordre om at USA på nytt skal delta i det internasjonale klimasamarbeidet.

Dermed reverserer Biden en av de mest kontroversielle beslutningene til forgjengeren Donald Trump. Han erklærte i 2017 at USA skulle ut av Parisavtalen.

I løpet av sin første dag som president ga Biden også ordre om å omgjøre flere andre av Trumps klimaavgjørelser. Han vil gjeninnføre reguleringer av utslipp av den kraftige klimagassen metan og stanset byggingen av den omstridte oljerørledningen Keystone XL.

– Vi vil bekjempe klimaendringene på en måte som vi ikke har gjort før, sa Biden da han undertegnet dekretene.

Stadige kursendringer

Også Trump prioriterte endringer i miljøpolitikken helt i starten av sin tid som president.

I løpet av sin første uke i Det hvite hus lovet Trump blant annet å fjerne utslippsregler for kjøretøyer. Han sendte ut en presidentordre for å få gjenopptatt byggingen av Keystone XL – som før dette var blitt stanset av Barack Obama.

Etter noen måneder kom erklæringen om at USA skulle ut av Parisavtalen. Men avtalen var formulert slik at beslutningen ikke kunne tre i kraft før 4. november 2020 – dagen etter det neste amerikanske presidentvalget.

Dermed trådte USA ut av avtalen samtidig som stemmene ble talt i USA og det gradvis ble klart at Biden trolig lå an til seier.

Og Biden hadde i valgkampen lovet en ny miljøpolitisk helomvending. Han hadde forsikret at han ville sørge for at USA igjen sluttet seg til Parisavtalen.

FNs generalsekretær gleder seg over at Biden tar USA inn i Parisavtalen igjen og ber ham samtidig innføre en ambisiøs plan for å bekjempe global oppvarming.

Historiske klimaløfter

Miljøaktivister gledet seg over at Biden i valgkampen turte å være så tydelig om sine klimaambisjoner.

I tillegg til støtten til Parisavtalen lovet han å bruke 2.000 milliarder dollar på grønne investeringer for å få økonomien i gang igjen etter koronakrisen. Han tok til orde for fullstendig å fjerne CO2-utslipp fra USAs kraftproduksjon innen 2035.

Ingen tidligere amerikansk president har noensinne presentert en like ambisiøs klimaplan, ifølge avisa Washington Post. Biden har også varslet styrket subsidiering av fornybar energi og en målsetting om såkalt netto nullutslipp innen 2050.

I den siste TV-debatten mellom Biden og Trump var Biden åpen om at han gradvis ønsker å dreie økonomien bort fra olje. Trump ba seerne merke seg dette, og republikanske strateger mente Biden hadde gjort en gedigen tabbe som ville koste ham stemmer i delstater med stor oljevirksomhet.

Likevel vant Biden valget, selv om det ble jevnere enn mange spådde på forhånd.

Store utfordringer

Mange klimaforskere trakk trolig et lettelsens sukk da valgresultatet var klart. Den kjente forskeren Michael Mann sa i forkant av valget at amerikanerne holdt planetens framtid i sine hender.

Men når Biden nå har flyttet inn i Det hvite hus, begynner jobben med å sette alle de grønne løftene ut i livet.

At Demokratene nylig sikret seg et knapt flertall i Senatet, gjør jobben noe lettere. Men fortsatt står Biden overfor store utfordringer.

Mange lovvedtak krever 60 prosents flertall i Senatet – og for å oppnå det må han samarbeide med Republikanerne. De pleier å avvise omtrent alle miljøtiltak som legger begrensninger på næringslivet.

Litt drahjelp fikk Biden av en kjennelse i en amerikansk ankedomstol dagen før han ble innsatt som president. Domstolen slo fast at Trump-regjeringen handlet i strid med loven da den innførte mindre strenge regler for CO2-utslipp fra kraftverk.