For første gang viser Flytoget frem de nye togsettene som skal produseres av den anerkjente spanske fabrikken CAF. De åtte nye togsettene som selskapet nå kjøper inn, skal etter planen tas i bruk i begynnelsen av 2018, når utvidelsen av flyplassen på Gardermoen er ferdig.

— En av betingelsene vi har stilt til de nye togene er at de skal kunne komme opp i 250 km/t. Om vi får anledning til å øke fra dagens 210 til 250 er det imidlertid staten og Jernbaneverket som må avgjøre. Og det ligger nok noe frem i tid, sier adm. dir. i Flytoget, Linda Bernander Silseth til Aftenposten.

Skal ta unna for trafikkvekst

Styret i Flytoget godkjente onsdag investeringen på rundt en milliard norske kroner, som skal finansieres dels av egne midler pluss gjennom låneopptak.

De åtte nye togsettene skal etter planen tas i bruk i begynnelsen av 2018, når utvidelsen av flyplassen på Gardermoen er ferdig.

— Det er en forventet økt passasjermengde over Oslo Lufthavn som gjør det nødvendig å fornye togflåten. Avinor legger opp til en kapasitetsvekst på fem millioner reisende fra 2017. Skal vi klare å øke kollektivandelen til og fra Oslo Lufthavn til målet på 75 prosent, må vi investere i nytt materiell nå. Tog tar lang tid å produsere, det er ikke hyllevare akkurat, sier Silseth.

Vil gi bedre reiseropplevelse

Slik vil de nye togene fremstå i dagens farger. Foto: CAF

Hun forteller at selskapet har jobbet med togfornyelsen i halvannet år, og at valget av den nordspanske produsenten har vært en tøff prosess.— Vi er imidlertid sikre på at vi kommer til å kunne tilby publikum en topp reiseopplevelse. Folk vil merke at vognene blir mer rommelige enn de vi har i dag, setene blir bredere og fortsatt med fire stoler i bredden. Dessuten har vi lagt vekt på at luften i kupeene skal bli bedre. Togene skal tilby det mest moderne av informasjonsteknologi og selvsagt både wifi og strømuttak, sier Silseth.

De åtte nye togsettene settes inn i trafikk i tillegg til de eksisterende Bombardier-togene. Bortsett fra å øke kapasiteten har også Flytoget et ønske om å skru opp rutetabellen enda et hakk. I dag er det avgang fra Oslo inntil hvert tiende minutt, Silseth ønsker samme hyppighet også fra Lysaker.

Ønsker hyppigere avganger

Slik ser interiøret ut på togene som leveres fra fabrikken. Foto: CAF

— Vi vet at høy frekvens er en viktig faktor i folks valg av transportmiddel. Vi ønsker egentlig å ha et så godt tilbud at folk kan glemme ruteplan og vite at det alltid står et flytog klart til avgang når de skal ut og reise. Vi ønsker å tilby en «shuttle-transport» til og fra flyplassen. Da er vi maksimalt konkurransedyktig i forhold til bil og buss, sier hun.I de nye togene er det også gjort bedre plass for bagasje.

— Vi ser at privatreisende vil utgjøre en stor del av passasjerveksten på fly fremover, og disse vet vi jo har mer bagasje enn forretningsreisende. Derfor skal vi kunne tilby bedre plass til både kofferter og sykler. Dessuten skal det være sitteplasser nok slik at folk ikke må stå. Det er et absolutt krav, sier Silseth.

Linda Bernander Stilseth Foto: Ingar Storfjell

Det som står igjen å avgjøre er hvordan fremtidens flytog skal se ut. Selskapet må avgjøre om det skal beholde dagens dominerende gråfarge, eller om flytoget skal få et helt nytt utrykk.— Designet er faktisk ganske viktig. Vi legger til grunn at vi får mer konkurranse på skinnene i årene fremover, og da er det viktig å skille seg ut eksteriørmessig. Vi får nye og mer aerodynamiske tog og dette gir oss muligheten også til å skaffe oss et mer moderne utseende. Hva det blir til, får bare tiden vise, sier Flytoget-sjefen.

Togene skal opp i hastighet

I planene for norsk jernbane det nærmeste 10-året legges det opp til at Inter City-togene på Østlandet i fremtiden skal kunne øke hastigheten.

Det betyr at en oppgradering av forbindelsene fra Oslo mot Skien, Halden og Lillehammer skal dimensjoners for tog som kan kjøre opp mot 250 kilometer i timen.

Når Flytoget også nå varsler ønske om å øke hastigheten fra dagens 210 til 250 er dette en sak Jernbaneverket sier vil ta en del tid å få gjennomført.

— Det vil i så fall kreve omfattende utredninger og planlegging, og dette vil nødvendigvis også ta en del tid, sier kommunikasjonsdirektør Svein Horrisland i Jernbaneverket.