OSLO: — God morgen, sa Hansen til hele Redaksjonen, som spent var samlet for å høre hvordan avisens nye redaksjonelle ledelse er sammensatt, skriver Aftenposten.no.
Under allmøtet i mediehuset fredag morgen fortalte Hansen om arbeidet med å sette sammen en ny redaktørgruppe.
— Da jeg tiltrådte for 55 dager siden, var jeg i den svært utfordrende og svært spennende situasjonen at hele tre redaktører var på vei ut.
Når jeg har satt sammen Aftenpostens nye redaktørgruppe, har jeg vektlagt tre ting.
— Jeg har lett etter, og funnet kandidater med tung publisistisk erfaring. Det er ikke et gammelt kollegium, men det er svært erfarent. Aftenposten er og må være trygt forankret i kvalitetsjournalistikken, og det reflekterer mine valg. Alle er gode fagfolk og lever opp til mitt ufravikelige krav: De må være bedre enn meg på sine felt.
— For det andre har jeg lett etter, og funnet redaktører som har dokumentert at de kan lede nyskapningsarbeid. Aftenposten må utvikles, men det må være utvikling med utgangspunkt i vår journalistiske posisjon og virksomhet.
— For det tredje har jeg lett etter gode ledere. Jeg har satt sammen en gruppe med ulik alder, kjønn og erfaring, men med det til felles at de er trygge, gode og inspirerende ledere. Også der synes jeg selv jeg har lykkes godt, sa Hansen.
Harald Stanghelle (58) går etter 14 år som politisk redaktør over i en ny redaktørrolle, samtidig som han blir sjefredaktørens stedfortreder.
— Jeg ønsker å styrke den analytiske kommentarens plass i Aftenposten. Jeg har derfor bedt Harald gå inn i en stilling som en særlig fri redaktør– en redaktør uten grenser. Oppdraget er å overraske leserne, gi innsikt, a-ha-opplevelser og perspektiv. Han skal utnytte sitt unike repertoar innen utenriks, politikk, kultur, sport, mennesker – ja, samfunnsmessige forhold i bredest mulig forstand. Med sin tunge erfaring får Harald Stanghelle en særlig plass og oppgave i redaktørkollegiet fordi alle de andre redaktørene blir nye, sier sjefredaktør Espen Egil Hansen.- Jeg gleder meg til å delta videre i dette flotte nye redaktørkollegiet, sa Stanghelle på allmøtet.
Trine Eilertsen (44) er ansatt som ny politisk redaktør. Hun kommer fra NRK, der hun har vært kommentator det siste året. Før det var hun sjefredaktør i Bergens Tidende i fire år, og politisk redaktør samme
sted i seks år før det. Eilertsen er utdannet siviløkonom fra NHH og statsviter fra Universitetet i Bergen. Hun er i øyeblikket i foreldrepermisjon, og vil tiltre i august i år.
— Publikums forventinger til Aftenposten er, og skal være, skyhøye. Min oppgave blir å utvikle menings- og debattstoffet i tråd med de høye forventningene. Mediehusets egne stemmer skal utvikles og synes enda bedre, på alle plattformer. Sammen med eksterne debattanter og bidragsytere skal Aftenpostens meningsmiljlø engasjere og invitere et enda bredere utvalg av lesere og brukere inn i de viktige debattene. Analysene og kommentarene beriker mange typer saker, flere enn de vi tradisjonelt tenker oss, sa Trine Eilertsen og la til at hun gleder seg til å begynne i jobben.
Håkon Borud (44) er ansatt som nyhetsredaktør. Han kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør i Drammens Tidende. Borud har også vært nyhetsredaktør og ansvarlig redaktør i Tønsbergs Blad,
nyhetsredaktør i Kanal 24 og nyhetsleder i Dagsavisen. Han har jobbet i Aftenposten tidligere, som krimjournalist.
Borud har en bachelor i internasjonal politisk økonomi fra University of Sussex og har også studert journalistikk i Darlington.
Han er nå medlem av redaktørutvalget og utviklingsrådet i mediekonsernet Amedia, medlem av styret i Norsk Redaktørforening og medlem av Pressens Faglige Utvalg (PFU).
— Aftenposten er Norges største avis fordi den gir leserne vesentlig, pålitelig og innsiktsfull nyhetsjournalistikk. Det skal vi fortsette med.
— Det er også godt å være tilbake, sa Borud som har jobbet som journalist i Aftenposten tidligere.
Aftenpostens lesere er kloke, nysgjerrige og nyhetstørste. Den tørsten må vi tilfredsstille for å slippe til på enda flere norske frokostbord, og da må vi servere engasjerende og modig journalistikk. Hver dag, hele tiden og på alle Aftenpostens plattformer, sier Håkon Borud.
— Ny teknologi har gitt nyhetsjournalistikken nytt liv. Vi kan levere nyheten hurtigere, sågar direkte, og presentere den både bredere og dypere. Og leserne kan finne Aftenpostens oppdaterte nyheter over alt alltid. Det stiller store krav til oss, men det gir oss også fantastiske muligheter. De skal vi ta vare på og videreutvikle, sier han.
Lillian Vambheim (42) er ansatt som featureredaktør.
Hun har siden mars i fjor vært redaktør for A-magasinet, en rolle hun fortsatt skal ha. Hun har tidligere bl.a. vært nyhetsreporter i TV Norge, redaktør i Dagbladet Magasinet og leder av Livsstilsredaksjonen i Dagens Næringsliv. Hun er styremedlem i i Schibsted Journalism Award og har sittet i styret for Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP). Hun har grunnfag i historie fra Universitetet i Oslo og journalistutdanning fra Høgskolen i Oslo.— Tusen takk for at jeg får denne muligheten, sa hun til sjefredaktør Hansen.
— At jeg skulle bli den tredje vestlendingen i Aftenpostens redaktørkollegium, hadde jeg vel nesten ikke trodd, la hun til.
— I en stadig kjappere digital medieverden er jeg opptatt av å jakte på og dyrke de sterke og godehistoriene. I dette ligger mer dyptdykkende langlesninger og teste ut nye konsepter, på alle plattformer. Aftenposten står som andre mediehus i et krevende tidsskille, og jeg har lyst å være med og forme dette, sa Lillian Vambheim.
Sarah Sørheim (34) blir ny kulturredaktør.
Hun kommer til Aftenposten fra jobben som redaksjonssjef for Etter Børs i Dagens Næringsliv. Sørheim har jobbet med kulturjournalistikk hele sitt yrkesliv, blant annet i Morgenbladet, Dagbladet og NRK. I perioden 2008-2011 var hun kulturredaktør i Klassekampen. Hun har studert kunsthistorie og medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Sørheim er for tiden i svangerskapspermisjon og tiltrer jobben i august.Sørheim kommer til Aftenposten med et mål om å videreutvikle nyhetsjournalistikken innenfor kulturfeltet.
— I kombinasjon med posisjonen som Norges viktigste debattarena skal Aftenposten med uavhengig og offensiv journalistikk være premissleverandør for kulturdebatten i Norge. Kultur- og mediefeltet forvalter mye makt, både konkret og symbolsk. Vi skal granske og vise våre lesere hvordan den brukes. Den gode kulturjournalistikken handler ikke bare om å hjelpe leserne til å orientere seg og velge blant det store tilbudet av kulturprodukter. Den skal også favne hele samfunnsdebatten og gjennom kritikk og gi leserne relevante analyser av de viktigste strømningene i vår tid, sa Sarah Sørheim.
Hun poengterer at det norske kulturlivet er lite, og det faktum at "alle" kjenner hverandre og at miljøene er små, legger en demper på den offentlige debatten.
— Den du kritiserer kan i neste omgang være samme person som bestemmer om du skal få et stipend eller ei. Desto viktigere er det derfor med uavhengige og uredde stemmer. Bedre utgangspunkt for å være nettopp det enn som kulturredaktør i Aftenposten kan jeg ikke forestille meg, sier hun